Fredag ettermiddag, da folk flest tar helga, arrangerte SLUG en paneldebatt om reform av Verdensbanken i forbindelse med den globale aksjonsuka mot gjeld og internasjonale finansinstitusjoner. Interessen for dette temaet er tilsynelatende stor, ettesom seminarrommet på Utviklingshuset ble nesten fullt.

I panelet satt Sony Kapoor, Jostein Hole Kobbeltvedt og Henrik Harboe, med Øygunn Brynildsen som ordstyrer. Paneldeltakerne avklarte at det er mye som gjenstår å gjøres i forhold til reform av Verdensbanken.

Kapoor utfordret oss til diskutere viktige spørsmål
Sony Kapoor som er leder av den internasjonale tenketanken, Re-Define, begynte med å skildre dagens situasjon. Han snakket om at Verdensbanken og IMF var i ferd med å miste sin legitimitet da finanskrisen inntraff.

De internasjonale finansinstitusjonene (IFI) har nå fått en viktig rolle i forbindelse med håndtering av finanskrisen. Kapoor argumenterte for at det ikke lenger er hensiktsmessig å diskutere om vi i det hele tatt trenger IFIene. Det som er fruktbart å diskutere, er hvordan IFIene bør forandres for å kunne respondere til en verden i forandring. Han utfordret så norsk regjering og sivilsamfunn til å ta stilling til en rekke viktig spørsmål angående IFIene. Blant disse var økt stemme for utviklingsland (versus at Norge mister innflytelse) og kondisjonalitetsdebatten.

Norske prioriteringer
Henrik Harboe, leder av Bankseksjonen i Utenriksdepartementet, begynte sitt innlegg med å vektlegge at det er svært viktig for den norske regjeringen å styrke internasjonalt styresett. Han pekte på IMFs viktige rolle i å tilby kapital til land som trenger det, og mente det var viktig å innse at IFIene faktisk trenger mer kapital for å kunne takle finanskrisen på en god måte.

Den norske regjeringen har valgt å være en konstruktiv, men kritisk, venn av Verdensbanken og IMF. Ved å ta en slik posisjon, mener Harboe å ha utrettet en del i disse institusjonene, særlig i forhold til kondisjonalitet.

Harboe svarte på et spørsmål fra salen at regjeringen anser det som en prioritet å demokratisere Verdensbankens styre. Men når det er sagt, ser de også på det som viktig at Norge beholder den makten de har i Banken, ettersom Nordisk-baltisk gruppe fremmer politikk som er positiv for utviklingsland mer enn andre europeiske land, eller mellominntektsland.

Viktig med alternative analyser
Jostein Hole Kobbeltvedt fra Kirkens Nødhjelp begynte med å fastslå at det kan hende Verdensbanken kan bidra med løsninger på problemer som har oppstått i forbindelse med finanskrisen, men den bør ikke være den eneste institusjonen som tilbyr løsninger.

Det må være mer konkurranse, det må være flere alternative analyser tilgjengelig. I tillegg, er det viktig at sivilsamfunn får mer innsikt i hva som diskuteres innad i Banken og innad i Nordisk-baltisk gruppe.

Kondisjonalitetsdebatten
Samtlige av paneldeltakerne var opptatte av kondisjonalitetsdebatten, og mente det er viktig å være klar over at ved å kreve åpenhet og godt styresett som en forutsetning for å gi lån, stiller man også en type betingelse.

Henrik Harboe fra UD viste til at Eurodads charter for ansvarlig finansiering er fullt av kondisjonaliteter. Paneldeltakerne var enige om at noen kondisjonaliteter kan rettferdiggjøres, og noen ikke. De var også enige om at det er vanskelig å bestemme hvilke kondisjonaliteter som er gode.

Grip sjansen!
Kapoor fikk siste ord i debatten, en mulighet han brukte for å be sivilsamfunn og politikere gripe sjansen finanskrisen har gitt oss for å arbeide for retningslinjer for ansvarlig utlån og en internasjonal gjeldsdomstol. Dette er temaer som har vært viktig for både norsk regjering og sivilsamfunn lenge, og som bør være lettere å presse igjennom nå som både rike og fattige har erfart at uansvarlig utlån kan resultere i (finans)krise.

Ingrid Harvold Kvangraven, 18.10.2009.