Nyhetsbrev og Gjeldsbrev
Abonner på vårt nyhetsbrev på e-post og/eller Gjeldsbrevet.
Trykk her for påmelding
Illegitim gjeld og kutt i statsbudsjettet - SLUGDet handler ikke om veldedighet. Det handler om rettferdighet.
For første gong er begrepet illegitim gjeld nevnt i eit forslag til statsbudsjett. Samstundes foreslår Regjeringa å kutte 10 % i posten til gjeldslette. Den negative utviklinga frå fjoråret held dermed fram.
I Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett 2009 er illegitim gjeld nevnt. "Dette er første gong dette begrepet vert brukt
i eit forslag til statsbudsjett, noko som tydeleggjer den utviklinga som har vore på dette området dei siste åra." seier nestleiar
i SLUG, Øygunn Brynildsen. Då restgjelda etter skipseksportkampanjen vart sletta i 2006/07 var norske styresmakter svært opptekne
av å unngå å knytte begrepet illegitim gjeld til slettinga. I forslaget til statsbudsjett for 2009, derimot, står det at Norge
gjennom denne slettinga har "vist vei internasjonalt innenfor området ansvarlig långivning og illegitim gjeld. Slettingen
fungerer som et eksempel for andre kreditorer og som et bidrag til det langsiktige normative arbeidet med disse begrepene".
Utdrag frå St.prp. nr. 1 (2008-09) Kap 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak:
I 2007 slettet Norge restgjelden fra den norske skipseksportkampanjen fordi den representerte en feilslått utviklingspolitikk. Kampanjen er kritisert for mangelfulle behovsanalyser og risikovurderinger og fordi den først og fremst ble satt i gang for å redde norske arbeidsplasser og skipsbyggingsindustri på syttitallet. Gjennom slettingen på nesten en halv milliard kroner har Norge tatt medansvar for gjelden som oppsto og vist vei internasjonalt innenfor området ansvarlig långivning og illegitim gjeld. Slettingen fungerer som et eksempel for andre kreditorer og som et bidrag til det langsiktige normative arbeidet med disse begrepene. Regjeringen benyttet på denne måten ensidig norsk gjeldssletting på en strategisk måte. Norge finansierte i 2007 to studier om illegitim gjeld av henholdsvis FN og Verdensbanken. Dette er også eksempler på bidrag til regjeringens langsiktige mål om opprettelse av en internasjonal gjeldsdomstol for behandling av spørsmål om illegitim gjeld.
Regjeringa foreslår å kutte tilskota til gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak med 10 %. Dette inneber at medan det i 2006 vart brukt NOK 367 mill., vil det i 2009 berre verte brukt 270 mill. på denne posten. "SLUG fryktar at eit slikt kutt kan gå ut over land som får sine økonomiar trua av såkalte gribbefond, og at det kan bremse utviklinga i postkonfliktland. Kutt i denne posten bryt med Soria Moria-løftet om at Norge skal innta ei enda meir offensiv haldning i det internasjonale arbeidet med å lette fattige land sine gjeldsbyrder, " seier Brynildsen.
Elles er det lite nytt i gjeldskapitlet. Regjeringa vil halde fram med å føre multilateral gjeldsslette som bistand, men framhever
at Norge som einaste land held bilateral gjeldsslette utanfor bistandsbudsjettet.
Norge hadde per 31. mars 2008 avtaleregulerte fordringar på følgjande utviklingsland (eks. morarenter): Pakistan (NOK 192
mill.), Elfenbenskysten (166 mill.), Sudan (127 mill.), Den demokratiske republikken Kongo (109 mill.), Guinea Conakry (90
mill.), Serbia (70 mill.), Liberia (63 mill.), Indonesia (63 mill.), Egypt (41 mill.), Kroatia (33 mill.), Gambia (11 mill.)
og Jamaica (2 mill.). Dette utgjer til saman 967 mill. I tillegg kjem misligholdte fordringar til utviklingsland som ikkje
er avtaleregulert, til ein verdi av ca 600 mill. Etter 31. mars har Norge sletta all gjelda til Gambia. Norge har også lova
å slette 90 % av Liberia si gjeld.