Vag og uforpliktende stortingsmelding - SLUG

Her kan du lese SLUGs kommentarer til avsnittene som omhandler gjeld i stortingsmeldingen "Klima, konflikt og kapital - norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom". Nederst følger utdrag fra meldingen.

Norges gjeldspolitikk er fortsatt progressiv i internasjonal sammenheng. At utviklingsministeren har begynt å bruke formuleringen illegitim gjeld er i seg selv en seier for gjeldsbevegelsen her i landet. Det samme gjelder slettingen av gjelden fra skipseksportkampanjen i 2007, som ble begrunnet med dårlig utviklingspolitikk og at Norge som kreditor hadde medansvar for lånene. Når Norge allerede har tatt disse viktige skrittene skuffer det at den nye stortingsmeldingen ikke sier noe fornuftig om hva Regjeringen faktisk legger i begrepet illegitim gjeld. Som meldingen korrekt påpeker er det svært delte meninger om hva – hvis i det hele tatt noe - som kan karakteriseres som illegitim gjeld. Her nøyer meldingen seg med å si at Norge i denne debatten inntar en ”mellomposisjon”. Hvis ”gjeld som ble gitt til udemokratiske regimer, gjeld knyttet til kjøp av våpen og gjeld hvor tilbakebetaling skjer på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter” blir sett på som ytterpunktet i denne debatten, slik det står skrevet i meldingen, er vi nysgjerrige på hva en mellomposisjon er. Dette er etter vår vurdering helt klare eksempler på illegitim gjeld, mens for eksempel økologisk gjeld – at verdens industrialiserte land skylder utviklingsland penger på grunn av miljøskadene disse landene påføres – heller vi være et eksempel på ytterpunktene i denne debatten.

 

Det skrives videre at ”Gårsdagens utlånspraksis bør studeres for å lage gode rutiner for framtiden. Dette gir også grunnlag for å vurdere hvorvidt gammel, utestående gjeld er legitim.” Vi er her interessert i å hvite utfra hvilke kriterier gårsdagens utlånspraksis skal vurderes, altså hva denne mellomposisjonen er. Men her er det uansett interessant at Regjeringen legger opp til en slik gjennomgang, og vi håper at dette innebærer en revisjon av samtlige utestående fordringer, slik SLUG tidligere har bedt utviklingsministeren om. Dersom det skulle bli aktuelt håper vi også at Regjeringen går inn i dialog med sivilsamfunnet om hvilken type gjeld som kan karakteriseres som illegitim.

 

Videre ser vi på det som svært positivt at Norge arbeider aktivt mot såkalte gribbefond og at Norge fortsetter praksisen med at gjeldsslette ikke belaster bistandsbudsjettet.

 

Angående de avsluttende punktene om hva Regjeringen vil gjøre, er disse svært vage. I følge punkt 1 vil Regjeringen ”videreføre en progressiv gjeldspolitikk”, uten at illegitim gjeld nevnes spesielt. Erik Solheim forsøkte under Finansiering for Utvikling konferansen i Doha i fjor å få på plass en formulering om illegitim gjeld i konferansens sluttdokument, noe vi ser på som svært positivt, selv om forsøket ikke lyktes. At det som et lite land kan være vanskelig å få gehør for sine synspunkter på den internasjonale arena har vi forståelse for, men vi håper at Solheim vil fortsette å snakke om illegitim gjeld, selv for tilsynelatende døve ører. Vi ønsker også at utviklingsministeren i internasjonale sammenhenger tar til orde for å ikke belaste bistandsbudsjettet med gjeldsslette. Vi skal ikke lengre enn til Sverige før dette er et prinsipp som ikke praktiseres, til tross for at dette er noe som inngår i Monterrey-konsensusen fra 2002.

 

Når det gjelder punkt 4: ”føre en aktiv politikk overfor internasjonale finansieringsinstitusjoner og andre kreditorer for å sikre en ansvarlig utlånspraksis” er vi nysgjerrige på hva Regjeringen legger i ansvarlig utlån, da dette vies lite oppmerksomhet i de foregående avsnittene. Vi registrerer også at det her er snakk om internasjonale institusjoner og andre kreditorer, uten at Norge nevnes spesielt. Norge er kreditor på flere måter, ikke bare gjennom direkte lån til utviklingsland. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er en av Norges viktigste aktører i utviklingsland og har ved to anledninger denne vinteren fått økt sine økonomiske rammer. For å sikre at GIEKs praksis er i tråd med prinsipper for ansvarlig utlån, synes vi det er på tide med et omfattende sett av etiske retningslinjer, og at disse skal inkorporeres som et tredje delmål for virksomheten. Som vi tidligere har nevnt for utviklingsministeren foreslår vi å inkorporere Eurodads Charter for ansvarlig finansiering i GIEKs retningslinjer. En annen viktig norsk aktør på verdensbasis er Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Når det gjelder etiske retningslinjer for fondets aksjeinvesteringer er Norge et foregangsland, men vi savner et lignende sett av føringer for fondets kjøp av statsobligasjoner. I dag er Burma det eneste landet hvor SPU ikke kan kjøpe statsobligasjoner. Kjøp av statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi lån til et land, og burde derfor ligge under strenge retningslinjer for ansvarlig utlån.

 

Til slutt vil vi gjøre oppmerksom på et punkt i Soria Moria erklæringen som ikke nevnes i denne stortingsmeldingen: ”Arbeide for opprettelsen av en gjeldsdomstol for behandling av spørsmål om illegitim gjeld” (vår uthevning). Gjeldsslette skal handle om rettferdighet, ikke om veldedighet, og det er derfor viktig at det utarbeides et internasjonalt regelverk for internasjonal långivning, og en instans som kan håndheve reglene. Det er svært positivt - og i internasjonal sammenheng progressivt - at Regjeringen i sin erklæring fra 2005 går inn for en slik domstol. Like skuffende er det at dette ikke nevnes i stortingsmeldingen.

 

Tekst: Line Madsen Simenstad

Foto: Utenriksdepartementet/ Tore Bernsten

 

St. meld 13 2009: "Klima, konflikt og kapital - norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom"

7.4 Gjeldssletting og ansvarlig långivning
Det siste tiåret har det internasjonale samfunnet slettet en stor andel av gjelden til de fattigste og mest gjeldstyngede landene. Dette er et resultat av to store internasjonale initiativ, Gjeldsletteinitiativet for de mest gjeldstyngede og fattigste landene (HIPC) og Det multilaterale gjeldsletteinitiativet (MDRI). Mye gjenstår imidlertid, særlig for konfliktland og land som nylig har kommet ut av en konfliktsituasjon. En viktig årsak til dette er krav til sikkerhet om at midler som frigis ved gjeldssletting må komme de fattigste til gode. Sletting alene hjelper ikke. Den må ledsages av en utviklingsfremmende politikk.
I kjølvannet av internasjonale gjeldsoperasjoner er det nødvendig at både långiver og låntaker opptrer ansvarlig. Veksten av privat gjeld, innenlands gjeld og framveksten av nye store långivere i Afrika endrer og utfordrer tradisjonell gjeldsproblematikk. Utfordringen nå er å hindre en ny gjeldskrise. Finanskrisen bidrar til å rette søkelyset mot behovet for retningslinjer for hvordan man kan lånefinansiere utvikling på en ansvarlig måte.

En viktig utfordring i arbeidet med slike retningslinjer er å oppnå enighet om en definisjon av hva som bør kunne karakteriseres som illegitim gjeld. De siste årene har en rekke organisasjoner i det sivile samfunn som arbeider med gjeldsspørsmål tatt til orde for en utvidelse av begrepet til å omfatte blant annet gjeld som ble gitt til udemokratiske regimer, gjeld knyttet til kjøp av våpen og gjeld hvor tilbakebetaling skjer på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter. På den andre siden står kreditorer, som ikke ser behov for å diskutere illegitim gjeld overhodet. Dette illustrerer ytterpunktene i debatten. Norge har her en mellomposisjon. Gårsdagens utlånspraksis bør studeres for å lage gode rutiner for framtiden. Dette gir også grunnlag for å vurdere hvorvidt gammel, utestående gjeld er legitim. Her må det imidlertid oppnås enighet om kriterier som lar seg operasjonalisere i praksis. Regjeringen har en god dialog og tett kontakt med det sivile samfunnet på gjeldsområdet.

Norge har ved flere anledninger vært tidlig ute med å annonsere bidrag til internasjonale gjeldsoperasjoner. Dette har vist seg å virke positivt på andre lands deltakelse. Et eksempel på dette er vårt bidrag for å hindre at såkalte gribbefond utnytter fattige land. Gribbefond er selskaper som kjøper opp gammel gjeld til en sterkt redusert pris – for deretter å kreve tilbakebetaling basert på det opprinnelige gjeldsbrevet, med renter. Gribbefondene sikter seg ofte inn mot land som vil få internasjonal gjeldslette, og dermed økt evne til å innfri gamle gjeldskrav. Kravene fremmes gjennom forhandlinger, søksmål og beslag av verdier.

Gjennom et samarbeid med Verdensbanken har Norge bidratt til gjenkjøp av kommersiell gjeld i blant annet Nicaragua. Avtalen innebar at man med 64,4 millioner amerikanske dollar kjøpte 1,3 milliarder dollar av Nicaraguas private gjeld, for så å slette den. Norge har også bidratt til etterforskning og advokatbistand i forbindelse med et søksmål fra gribbefondet Donegal International mot den zambiske stat. Saken var oppe i britisk høyesterett. I en banebrytende domsavsigelse ble Donegals krav om 55 millioner amerikanske dollar for et gjeldsbrev de selv betalte kun tre millioner dollar for, avvist som urimelig. Zambia ble imidlertid holdt erstatningspliktig for deler av beløpet.
Norge er den største giveren i FNs program for å bygge opp kompetanse på gjeldshåndtering, og er en pådriver i den internasjonale diskusjonen om dette. Norge har også vært involvert i utarbeidelsen av felles retningslinjer for bærekraftig långivning i Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD). Kina har også vært invitert til å delta i dette arbeidet. Interessen for samarbeid fra Kinas side er økende.
I tråd med norsk politikk bevilges midler til sletting av gjeld for de fattige landene utenfor bistandsbudsjettet. Midlene gis derfor i tillegg til øvrig bistand. Norge er det eneste kreditorlandet i OECD som følger dette prinsippet, og har fått positiv oppmerksomhet fra internasjonale organisasjoner som er opptatt av gjeldsspørsmål for dette.

Boks 7.2 Sletting av gjeld fra den norske skipseksportkampanjen (1976 – 80)
Regjeringen slettet i 2007 restgjelden som stammet fra den norske skipseksportkampanjen som pågikk i perioden 1976 – 1980. Denne kampanjen representerte en feilslått utvik­lingspolitikk. Norge har som kreditor et medansvar for den resulterende gjelden. Ved å slette fordringene tar Norge ansvaret for at landene Ecuador, Egypt, Jamaica og Peru skal slippe å betjene resten av denne gjelden.
Gjelden ble slettet ensidig og uten betingelser.

Regjeringen vil:
- videreføre en progressiv gjeldspolitikk og delta i internasjonale gjeldsoperasjoner
- fortsette å forfekte prinsippet om at midler til sletting av gjeld ikke skal bevilges på bekostning av gavebistand
- arbeide for en ny og mer helhetlig mekanisme for å lette fattige lands gjeldsbyrder
- føre en aktiv politikk overfor internasjonale finansieringsinstitusjoner og andre kreditorer for å sikre en ansvarlig utlånspraksis