Farlig gjeldsbør - SLUG

Mandag 24. Januar 2011, Av Sissel Henriksen, Klassekampen

I stampe: U-land betaler nesten dobbelt så mye i betjening av gjeld som de får i bistand. Slett U-landsgjelda mener rike land mangler politisk vilje til å løse problemet.

- Store gjeldsbyrder fører til at myndighetene må nedprioritere sin egen befolknings rettigheter til helse, skole og annen velferd. Gjelda i mange av verdens fattigste land må ned på et bærekraftig nivå for å fremme utvikling, sier Line Madsen Simenstad. Hun er styremedlem i Slett U-landsgjelda (SLUG), og har skrivet rapporten ”Gjeld på bekostning av menneskerettigheter” som SLUG presenterte på et seminar i går.

Liten framgang
Det er ti år siden den globale kampanje Jubilee 2000 samlet inn 24 millioner underskrifter til støtte for kravet om å slette fattige lands enorme gjeldsbyrder. Men gjeldssletten som er blitt gitt i løpet av tiåret er ikke nok.

Av SLUG-rapporten framgår det at utviklingsland fortsatt betaler over 200 milliarder dollar årlig i gjeldsnedbetaling til banker, rike land og internasjonale finansinstitusjoner. Det er nesten dobbelt så mye som landene mottar i bistand.

SLUG viser også til at 15 år med internasjonale gjeldssletteprogrammer bare har ført til litt over 100 milliarder dollar i gjeldsslette.

- Til sammenlikning tok det ikke landene i Nord mange månedene å generere 3500 milliarder dollar til redningspakker i forbindelse med finanskrisa, påpeker SLUGs styreleder, Kristian Jahren Øvretveit.

Han mener at redningspakkene til bankene illustrerer at det ikke nødvendigvis er mangel på ressurser som er den største utfordringen, men rett og slett manglende politisk vilje fra rike land.

Verre etter finanskrisa
Finanskrisa har også ført til at flere land som de siste årene har nytt godt av gjeldsslette nå er nødt til å øke låneopptaket for å komme seg gjennom krisa, påpeker SLUG, og frykter at dette igjen kan føre til nye gjeldskriser.

- Samtidig er det største internasjonale gjeldssletteinitiativet, HIPC (Heavily Indebted Poor Countries), nå i ferd med å gå inn i sin sluttfase, og det finnes ikke noe rammeverk som kan ta over og behandle gjeldsproblemer på en like omfattende måte, sier Øvretveit.

Han påpeker at HIPC bare omfatter de aller fattigste landene, og bare retter seg inn mot gjeld fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

- En del gjeld er slettet, og det er bra for de landene det gjelder. Men det er alt for lite. Dessuten er det svært mange fattige land med stor gjeld som ikke er fattige nok til å komme inn under HIPC-ordningen. Det betyr at mange land der store deler av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense ikke får hjelp til gjeldsslette.

Tusenårsmålene
SLUG minner om at det går raskt mot sluttpunktet for FNs såkalte tusenårsmål for fattigdomsbekjemping, som etter målsettingen skal oppnås innen 2015.

- For at land i Sør skal kunne gi gratis utdanning til alle, redusere barnedødelighet, stoppespredningen av hiv/aids og nå de andre tusenårsmålene, er gjeldsslette i mange tilfeller et helt nødvendig virkemiddel, sier Øvretveit, og forteller at forskning viser at de landene som har fått redusert gjeldsbyrden i stor grad har prioritert nettopp denne type tiltak.

På trykk i Klassekampen fredag 21. januar 2011.

Last ned  SLUGs rapport "Gjeld på bekostning av menneskerettigheter".

Foto:
Barn i Tanzania: UN Photo/Evan Schneider
Sykehus i Malawi: SLUG/Margrete Vinnem og Julia Dahr