Gjeld på bekostning av menneskerettigheter - SLUG

Verdens menneskerettighetsdag er en fin anledning til å se tilbake på året som har gått, og føre statistikk. På den ene siden har 2011 vært et år hvor menneskerettigheter har vært i fokus - vi har sett mennesker kjempe for politiske og sivile rettigheter i blant annet Egypt, Jemen, Tunisia og Bahrain. Menneskerettighetsforkjempere hylles i år, blant annet gjennom dagens utdeling av Nobels fredspris til de modige kvinnene Ellen JohnsonSirleaf, Leyhmah Gbowee og Yemeni Tawakul Karman.

Til tross for denne viktige utviklingen, ønsker vi i Slett U-landsgjelda (SLUG) å belyse andre menneskerettigheter som ikke har vært i fokus i 2011, nemlig økonomiske og sosiale rettigheter – særlig retten til helse og utdanning. Her mener vi det er viktig å se på sammenhengen mellom gjeldsbetjening, gjeldsslette og menneskerettigheter.

Sosial og økonomiske utvikling er avhengig av at visse sentrale sektorer blir styrket. Store gjeldsbyrder gjør at en rekke land ikke er i stand til å tilby sin befolkning grunnleggende tjenester. Syke menneskers tilgang på helsetjenester, kvinners tilgang til profesjonell assistanse i forbindelse med graviditet og fødsel, og barns mulighet til å gå på skole, er viktige menneskerettigheter, som blir påvirket av gjeldbyrden til et land.

Gjeldsslette har vist seg å ha en svært positiv effekt på sosial sektor. Forskning viser at gjeldsslette fører til økt forbruk på utdannings-, og helsesektor, samtidig som militærutgifter ikke øker. Frigjorte midler fra gjeldsslette styrker dermed sosiale og økonomiske menneskerettigheter.

Samtidig har finanskrisa ført til store problemer for fattige land, så vel som rike. Synkende etterspørsel etter utviklingslandenes varer, lavere skatteinntekter, nedgang i bistand og utenlandske direkteinvesteringer og generelt mindre kapital i omløp, gjør mange utviklingsland svært sårbare.For å komme seg gjennom vanskelige tider må de dermed ta opp mer lån, og kan fort komme i en situasjon hvor gevinstene av de siste årenes gjeldslette blir reversert.

I følge en fersk rapport fra Det internasjonale pengefondet er en fjerdedel av landene som har fått gjeldsslette nå igjen i stor risiko for gjeldsnød. I tillegg har FN-konferansen for handel og utvikling uttrykt alvorlig bekymring over gjeldssituasjonen i 49 av de minst utviklede landene. Dette samtidig som gjeldssletteinitiativene for de fattigste landene HIPC og MDRI er i ferd med å gå inn i sine sluttfaser og det ikke finnes noe rammeverk som kan erstatte dem.

En ny internasjonal gjeldsslettemekanisme må på plass for å sikre at de fattige landene som trenger gjeldsslette får det, slik at de kan investere mer i grunnleggende tjenester til befolkningen. Dette har den norske regjeringen lovt at de vil arbeide for gjennom Soria Moria II. Fram til nå har lite blitt gjort. Forhåpentligvis vil vi i 2012 se mer framgang på denne fronten, slik at menneskers tilgang på helse og utdanning kan styrkes.

Les innlegget i Dagsavisen.

Les mer om gjeld og menneskerettigheter.