Gjeldsslette og kvinnekamp - SLUG

Av Ingrid Harvold Kvangraven, Slett U-landsgjelda

Slett U-landsgjelda vil gratulere de tre prisvinnerne, Ellen JohnsonSirleaf, Leyhmah Gbowee og Yemeni Tawakul Karman. Det er viktig at kvinners rettigheter løftes fram av sterke grasrotskvinner og Afrikas første kvinnelig folkevalgte president. Samtidig vil vi benytte anledningen til å trekke frem betydningen av gjeldsslette for kvinners rettigheter, en av president Johnson-Sirleafs høyeste prioriteringer.

Da Ellen Johnson Sirleaf kom til makten i 2005 hadde Liberia en gjeldsbyrde på fem milliarder dollar, noe som tilsvarte 700 prosent av landets Brutto nasjonalprodukt. Da var Liberia det mest gjeldstyngede landet i verden.

Problemene hun stod overfor som nyvalgt president i et postkonfliktland var enorme. Fra begynnelsen av presidentskapet sitt var Sirleaf tydelig på at gjeldsslette var nødvendig for å takle disse utfordringene. Hun tok derfor turen til Washington for å overbevise Det internasjonale pengefondet (IMF) om at Liberia måtte få gjeldsslette.

Ikke bare var gjeldsslette nødvendig for landet, men gjelda stammet fra tidligere diktaturer og var derfor det SLUG kaller illegitim. Tidligere diktator Samuel Doe hadde brukt lånemidlene til militære formål, bestikkelser og til å undertrykke befolkningen. Disse lånene skulle ikke blitt gitt og midlene kom ikke befolkningen til gode.

Forskning viser at det er kvinner som rammes hardest når gjeldsbetjening kommer på bekostning av investering i sosial sektor. Derfor har gjeldsslette vist seg å ha positive effekter på kvinner da de frigjorte midlene ofte blir brukt til å investere i helse og utdanning.

Frigjorte midler fra gjeldsslette har også vist seg å være viktig i oppbyggingsprosesser etter konflikt. Ifølge Den afrikanske utviklingsbanken utgjorde gjeldsslette nesten en fjerdedel av økonomisk støtte til 16 afrikanske postkonfliktland i 2003.

I juli 2010 preget gjeldsslettefesten Monrovias gater, med malte ansikter, trommeslag og dansing. Hele landets gjeldsbyrde ble slettet, noe som tilsvarte 1200 dollar per innbygger i Liberia. Sirleaf hadde da kjempet for å få gjelda slettet i fem år. Siden har midlene frigjort av gjeldsslette også gjort at 40 % flere barn kan gå på skole i Liberia, hvorav jenter utgjør størsteparten av de nye skolebarna. 

Denne kampen må fortsette.Til tross for at gjeldsslette har vært et viktig bidrag til gjenoppbygging i postkonfliktland og styrking av kvinners rettigheter, trengs mer. FN-konferansen for handel og utvikling (UNCTAD) har uttrykt alvorlig bekymring over gjeldssituasjonen i 49 fattige land. Fortsatt betaler utviklingsland cirka 200 milliarder dollar i gjeldsbetjening årlig, noe som utgjør nesten dobbelt så mye som årlig gis i bistand.

En ny gjeldsslettemekanisme må på plass for å sikre at de fattige landene som trenger gjeldsslette får det. Dette er særlig viktig fordi gjeldssletteinitiativet for fattige gjeldstyngede land, HIPC, er inn i sin siste fase og det ikke finnes noe rammeverk som kan erstatte det. Slik Liberia-caset og Sirleafs kamp for gjeldsslette viser, er det nødvendig med gjeldsslette for å støtte utvikling og kvinners rettigheter og gjenoppbygging i postkonfliktland.