Hva med u-landenes gjeldsproblemer? - SLUG

Av Kristian Jahren Øvretveit, leder i Slett U-landsgjelda (SLUG)

Krisefond for Euroland

Eurolandenes nye krisefond begynner å ta form og EU er allerede blitt enige om størrelsen på fondet. European Stability Mechanism (ESM) vil etter planen få en utlånskapasitet på 500 milliarder Euro, eller omlag 4000 milliarder kroner. Fondet skal redde euroland i gjeldskrise og håpet er at dette vil styrke tilliten til euroen.

Hva med u-landene?

Til sammenligning har 15 år med gjeldssletteinitiativer for utviklingsland ført til 75 milliarder euro i gjeldsslette og utviklingsland bruker fortsatt 150 milliarder euro i året på gjeldsbetjening. Dette er penger som kunne og burde blitt brukt til fattigdomsbekjempelse, samt til å dekke befolkningens grunnleggende rettigheter som mat, helse og utdanning. At store summer nå skaffes til veie for å løse gjeldsproblemer for eurolandene viser at fraværet av gode gjeldshåndteringsmekanismer ikke har vært basert på manglende finansielle midler, men manglende politisk vilje. Når EU nå ønsker å opprette mekanismer for å håndtere gjeldsproblemer innad i EU, må man også se på muligheten for å opprette tilsvarende globale mekanismer.

Gjeldsdomstol en mulig løsning

En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner lanserte forrige uke en internasjonal kampanje for nettopp en slik mekanisme. Kampanjen krever at nye regler må på plass for å sikre gjeldsrettferdighet, og at dette gjøres gjennom å støtte en rettferdig og uavhengig, internasjonal gjeldsdomstol. I en slik domstol skal både utviklingsland og utviklede land kunne få sine gjeldsbyrder vurdert på en uavhengig, rettferdig og ikke minst forutsigbar måte. Den rødgrønne regjeringen har lovet å arbeide for nye internasjonale gjeldsslettemekanismer og bør nå benytte seg av det positive politiske klimaet i EU knyttet til gjeldsspørsmål. Norge må jobbe aktiv opp mot EU-landene og EU-toppmøtet i slutten av mars, for å sikre europeisk støtte for en uavhengig internasjonal gjeldsdomstol.