Finanskrise = ny gjeldskrise? - SLUG

Generelt rammer krisen utviklingsland gjennom lavere råvarepriser, fallende etterspørsel etter eksportvarer fra utviklingsland, mindre pengestrømmer fra utlandet, redusert bistand og nedgang i økonomisk vekst. I følge Verdenbanken har 94 utviklingsland allerede opplevd en nedgang i sine vekstrater, og av disse har 43 land et høyt fattigdomdomsnivå. Mindre vekst vil føre til mindre inntekter til staten, og vil dermed begrense mulighetene for å dekke økonomiske og sosiale behov, redusere fattigdom og oppnå Millenniumsmålene.

Flere land som har gjennomført IMF og Verdensbankens program for gjeldsslette for de fattigste (HIPC) står nå i fare for på nytt å havne i gjeldskrise. Dette viser en rapport fra den tyske gjeldsbevegelsen, der land som blant andre Burundi, Liberia og Mosambik trekkes frem som spesielt sårbare ovenfor den økonomiske krisen. For disse landene vil det være helt nødvendig med en ny og bedre mekanisme for å løse gjeldskrisen. Som følge av finanskrisen kan behovet for økonomisk støtte øke drastisk for mange utviklingsland. I følge Verdensbanken vil utviklingsland mangle mellom $270 og $700 milliarder dollar i år i finansiering.

Verdensbanken har anslått at fallende vekst internasjonalt kan føre til at 53 millioner flere mennesker havner i fattigdom (under 2 dollar dagen). Dette er i tillegg til de 130-155 millioner menneskene som ble tvunget i fattigdom som følge av matvare- og drivstoffkrisen. For å forhindre svært skadelige sosiale konsekvenser av krisen er det viktig at utviklingsland får politisk og økonomisk handlefrihet til å drive en stimulerende, mot-syklisk politikk.

Mulige løsninger

For nye lån er det helt nødvendig å ta i bruk klare retningslinjer for ansvarlig långivning. Dette er spesielt viktig nå som behovet for finansiering har økt som følge av finanskrisen. EURODAD-charteret gir slike tydelige retningslinjer som kan og bør brukes ved nye utlån. Charteret brukes for å sikre at betingelsene i utlånskontrakten er rettferdige, at prosessen er åpen, at menneskerettighetene blir respektert i mottakerlandet, at det blir tatt miljøhensyn, samt at mulige betalingsproblemer eller konflikter løses på en rettferdig og effektiv måte. Målet med å bruke et slikt charter er blant annet å hindre at ny ubetalbar eller illegitim gjeld tas opp, og å sikre en mer rettferdig løsning dersom en gjeldskrise skulle oppstå.

Gjeldsrevisjoner bør gjennomføres for å få en oversikt over hvor gjeldsbyrden har sin opprinnelse og slette eventuell illegitim gjeld. Ecuador sin gjeldsrevisjon er her et godt eksempel. Norge bør igangsette en gjeldsrevisjon av alle norske fordringer og slette den gjeld som eventuelt vurderes som illegitim. En mulig kandidat for illegitim gjeld er Indonesia-caset, med utlån til et bølgekraftverk under Suharto-regimet.

Det er behov for en helhetlig og mer rettferdig løsning på gjeldskrisen. En gjeldsdomstol vil kunne fylle dette behovet. Hovedaspektene ved en slik gjeldsdomstol er at den vil være en helhetlig løsning, som er nøytral og uavhengig i både gjeldsvurderinger og beslutning om hvor mye som skal slettes, og at den er åpen for offentligheten.

Det er en spennende tid vi er inne i, som i et visst tidsrom vil kunne åpne for grunnleggende endringer i det internasjonale finanssystemet. Det er helt nødvendig å bruke denne muligheten til å skape et mer rettferdig system, hvor et land kan kvitte seg med illegitim gjeld, et system som fremmer ansvarlig utlån, og som setter utvikling i sentrum.

Maria Dyveke Styve, innledning under SLUGs årssamling

Les også rapporten A New Debt Crisis?