Eksportkreditt - SLUG

Handel med eksportkreditter blir stadig mer utbredt. Alene er denne typen kreditter den viktigste finansieringskilden til prosjekter i privat sektor i utviklingsland. Rundt en tredjedel av utviklingslandenes utestående gjeld kommer fra eksportkreditter. Likevel underlegges ikke eksportkredittbyråene de samme bestemmelser som ved vanlig utlån til utviklingsland. De statlige eksportkredittbyråene har som formål å styrke eget lands eksportindustri, og utviklingsaspektet kommer derfor i bakgrunnen.

Eksportkreditter er lån, garantier og forsikringer som skal minimere risikoen for selskaper som investerer i et utviklingsland. Et eksportkredittbyrå som utsteder slike garantier kan demme opp for eventuelle tap som følge av ustabile politiske eller finansielle forhold. Hvis selskapet ikke får den avtalte betalingen av handelspartneren eller på annen måte lider tap, vil eksportkredittbyrået overta som kreditor. Hvis avtalen er med en partner i

privat sektor vil det ofte stilles krav om en ”motavtale” slik at begge parter har en garanti i ryggen. Eksportkredittbyråer er gjerne statlige organer, og på den måten blir altså gjeld mellom to private aktører til en sak mellom to stater.

Man kan for eksempel tenke seg at et norsk selskap skal bidra med materialer til et byggeprosjekt i Uganda. For at et norsk selskap skal føle seg trygge nok til å inngå en handelsavtale med det ugandiske selskapet kan et norsk eksportkredittbyrå garantere for avtalen. Hvis da uforutsette hendelser gjør at den ugandiske handelspartneren ikke greier å betale for materialene får det norske selskapet dekket sine tap av det norske eksportkredittbyrået. Tilsvarende vil det ugandiske selskapet kunne overføre betalingsansvaret til et ugandisk eksportkredittbyrå. Slik blir et prosjekt som i utgangspunktet var privat, til bilateral gjeld.

Norge har to eksportkredittbyråer. Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) er 100 % statlig eid og ligger under Nærings- og handelsdepartementet. GIEKs hovedmålsetning er å fremme norsk eksport og investering i utlandet. I det andre eksportkredittbyrået, Eksportfinans, har staten en eierandel på 15 %, og resten av eierandelene ligger hos ulike norske forretningsbanker.

Eksportkredittbyråer blir gjerne kritisert for hemmeligholdelse av avtaler og manglende etiske standarder. Spesielt etterlyses det standarder for miljø, menneskerettigheter og korrupsjon, samt stopp i finansiering av våpenhandel. Det pekes også på det demokratiske problemet i at innbyggerne i et utviklingsland må lide under en statlig gjeldsbyrde som i utgangspunktet stammer fra et privat selskaps manglende betalingsevne.

I august 2012 ble det bestemt at utviklingslands gjeld til Norge som stammer fra eksportkreditter skal gjennomgås (ved en gjeldsrevisjon), for å undersøke om Norge, Norad og GIEK opptrådde som ansvarlige långivere. Deloitte ble satt til å gå gjennom Norges utlånsportefølje.

Les mer
Exporting goods or exporting debts? Export Credit Agencies and the roots of developing country debt (Eurodad)
www.eca-watch.org
www.giek.no
www.oecd.org/department/0,3355,en_2649_34169_1_1_1_1_1,00.html