Nyhetsbrev og Gjeldsbrev
Abonner på vårt nyhetsbrev på e-post og/eller Gjeldsbrevet.
Trykk her for påmelding
Publisert
Dette kapittelet ble skrevet i forbindelse med UDs "Dialogprosjektet kapital for utvikling", og har nå blitt trykket i UDs artikkelsamling "Finansiell åpenhet: Grep for å styrke demokrati og rettferdig fordeling". Kapittelet tar for seg hva Regjeringen har gjort på gjeldsområdet, og hva som gjenstår. Les mer om U-landsgjeld: Hvordan sette regjeringens gjeldspolitikk ut i praksis?
Publisert
Klokka 11.00 i dag lanseres kampanjen "Anglo: Not Our Debt" i Irland. Målet er å få suspendert nedbetalingene av gjelda som stammer fra bankene Anglo Irish Bank og Irish Nationwide Building Society (INBS), mens gjelda reforhandles. Kampanjegruppa fastslår at gjelda fra disse institusjonene ikke bør være det irske folks ansvar. Les mer om - Ikke vår gjeld!
Publisert
Zimbabwe Coalition on Debt and Development (ZIMCODD) og Jubilee Debt Campaign (JDC) fra Storbritannia publiserte nylig en rapport om gjeldskrisen i eurosonen og hva Zimbabwe kan lære av denne. Les mer om Hva kan Zimbabwe lære av Europa?
Publisert
I den britiske avisen The Guardian argumenterer økonomen ved Cambridge University, Ha-Joon Chang, for nye konkursprosedyrer som et sentralt mål for å reformere dagens globale finansstruktur. Les mer om Et dysfunksjonelt økonomisk system
Publisert
Mer enn 200 fremtredende greske og internasjonale aktører ber om en revisjon av Hellas gjeld. Økonomer, aktivister, akademikere og parlamentarikere fra hele verden krever at en offentlig kommisjon blir satt ned for å undersøke gjelden som utgjør roten av den økonomiske krisen i Hellas. Les mer om Bred støtte for gresk gjeldsrevisjon

Det offentlige straffes for privat gjeld ikke bare i u-landene, men nå også i Europa. Et nytt notat fra Jubilee Debt Campaign i Storbritannia ser på hva u-landenes gjeldskrise betyr for Europa i dag. Les mer om Gjeldskriser i nord og sør

Gjeldsbevegelsen i Irland kobler sine erfaringer fra arbeid med gjeldskriser i utviklingsland til den pågående gjeldskrisen i Irland og fremhever de mange parallellene. Debt and Development Coalition Ireland (DDCI) ønsker at land i Nord og land i Sør blir finkere til å dele og lære av hverandres erfaringer og kunnskap. Les mer om Et globalt perspektiv på den irske gjeldskrisa

Spørsmålet om gjeldshåndtering er ett hett tema i Europa. Som en konsekvens av finanskrisen opplever flere europeiske land økte gjeldsnivåer og land som Irland og Hellas befinner seg nå i en gjeldskrise. Men gjeldskriser er ikke et europeisk, men et globalt fenomen. Les mer om Global krise krever global løsning
Publisert
Som en konsekvens av finanskrisen har både europeiske land og utviklingsland opplevd økte gjeldsnivåer, og mange står i fare for gjeldskrise. Mangelen på en rettferdig og effektiv mekanisme for gjeldshåndtering har vist seg å være kostbart, både for låntakerlandene og deres kreditorer. SLUG ber finansminister Sigbjørn Johnsen om å jobbe for å få på plass en internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme, slik Regjeringen forplikter seg til i Soria Moria II. Les mer om Behov for en ny internasjonal mekanisme for gjeldshåndtering
Når matsikkerhet må vike for gjeldsbetjening. SLUG-artikkel på trykk i FIANs siste magasin. Les mer om Gjelden som tar liv
Organisasjonenene Eurodad og Third World Network har gitt ut en rapport om IMFs håndtering av finanskrisen i lavinnteksland: Standing in the way of development? A critical survey of the IMF's crisis response in low income countries Les mer om Rapport: IMFs krisehåndering i lavinntektsland
Finanskrisen, i kombinasjon med matkrisen, har ført til store tilbakeslag for tusenårsmålene, og for millioner av mennesker, de siste årene. Tidligere i sommer skrev Dagsavisen om FNs bekymringer for at finanskrisen og bistandskutt skal gjøre det umulig å oppnå flere av tusenårsmålene. SLUG er bekymret for at store gjeldsbyrder i mange fattige land fører til at tusenårsmålene nedprioriteres. Les mer om Finanskrise, gjeld og tusenårsmålene
The Daily Telegraph skriver i dag om behovet for utdanning, opplæring og moral i banksektoren: "Better education, not over-regulation, is needed to repair our financial system. Banking will never be God's work. But we can make it less like the Devil's." Les mer om Mer moralske banker
Gjeldskrise, betalingsnekt og IMF-lån. Dette er situasjoner som tidligere har vært reservert for utviklingsland. Dermed har de ikke fått mye oppmerksomhet blant industrialiserte land, som ofte sympatiserer med utlånerene. Nå blir utviklede Island forbundet med alle disse konseptene. Les mer om Samfunnsviter'n: Hvem bør betale Islands gjeld?
Eurodad skriver denne uken om gjeldsutfordringene mange europeiske land står overfor i dag, og hvordan dette skaper debatt blant europeiske beslutningstakere som forsøker å identifisere årsaker til og løsninger på gjeldskriser. Les mer om Krise i eurosonen sparker i gang debatt om gjeldsslettemekanisme
Eurodad har kommet med en ny rapport der de analyserer Islands gjeldssituasjon. Rapportens undertittel er "Hvordan en rettferdig og transparent gjeldsmekanisme kan bidra til å løse Islandsaken". Les mer om Hvem bør betale Islands gjeld?
Slett U-landsgjelda (SLUG) og den internasjonale gjeldssletterørsla har lenge snakka om behovet for eit meir ansvarleg system for opptak og slette av gjeld. Det som skjer på Island i desse dagar er eit tydeleg eksempel på dette. Les mer om Island gjennomfører folkeavstemming om tilbakebetaling av Icesave-gjeld
SLUG arbeider for opprettelsen av et internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og en internasjonal domstol hvor utlåner og låntaker kan føre sine gjeldsforhandlinger. Det som nå skjer på Island viser at vi trenger et nytt system for opptak og slette av gjeld. Les mer om Island skal ikke bære hele ansvaret
Eurodad har i dag lansert en ny rapport om magler ved og forslag til reform av det internasjonale valutastystemet: “The cost of reserves: developing countries pay the price of global financial instability”. Les mer om Utviklingsland betaler for ustabilt finansmarked
I en ny rapport fra Center for Economic and Policy Research fastslås det at IMF-avtaler innebærer krav om økonomisk politikk som har forverret den økonomiske tilbakegangen i 31 av 41 låntakerland. Les mer om IMF-krav forverrer krisen for utviklingsland
I en ny rapport fastslås det at IMFs virksomhet i nye låntakerland bekrefter det engelske ordtaket: “en leopard kan ikke forandre flekkene sine”. Fondet har ikke blitt særlig mer fleksibelt, og ødeleggende kondisjonaliteter knyttes fortsatt til låneavtaler. Les mer om En leopard kan ikke forandre flekkene sine
Finanskrisas ringvirkninger har satt mange utviklingsland i en vanskelig økonomisk situasjon. I 2009 alene, har ekstern finansiering til utviklingsland falt med mellom $350 og $650 milliarder. I forkant av Årsmøtene i Verdensbanken og IMF, offentliggjør Eurodad et utkast av en rapport om de internasjonale finansinstitusjonenes respons til finanskrisa. Les mer om Gjeld i nedgangstider
Verdensbanken og IMF går inn for å gjøre det lettere for gjeldstyngede utviklingsland å ta opp nye lån for å komme gjennom finanskrisen. Gjeldsbevegelsen er skeptiske til om dette er riktig fremgangsmåte, og fremmer et midlertidig gjeldsmoratorium som en bedre løsning. Les mer om Reformert DSF kan føre til ny gjeldskrise
Reform av Verdensbanken og IMF og klimafinansiering stod høyt på agendaen da europeisk sivilsamfunn samlet seg i Frankfurt i begynnelsen av september. Konferansen var preget av at vi befinner oss i både klima- og finanskrise, og følgelig behovet for et rettferdig rammeverk for å håndtere disse krisene. Les mer om Reform og klima i fokus
Kirkens Nødhjelp krever større innflytelse for utviklingsland i Verdensbanken og en endring og styrking av IMFs krisepakker til lavinntektsland. Les mer om Brev til Solheim og Halvorsen
I slutten av juli gjorde IMF to vedtak av stor betydning for de fattigste landene - økt støtte til lavinntektsland og omallokering av IMFs reserver. Les en analyse gjort av representanter fra sivilsamfunnet. Les mer om Mye oppstyr for ingenting?
Etter at finanskrisen brøt ut skulle man tro at finansinstitusjonene som har vært med på å føre verden inn i krisa skulle miste makt, eller i det minste gå gjennom store reformer og forandringer. Etter hvert som krisa har gått sin gang, har det blitt mer og mer tydelig at dette ikke vil skje med det første. Les mer om Samme gamle visa?
Regningen etter finanskrisen og eldrebølgen ligger som tikkende gjeldsbomber under økonomien i rike vestlige land. Resultatet kan bli en gjeldskrise hvor rike land ikke er i stand til å innfri sine låneforpliktelser slik mange utviklingsland har opplevd. Les artikkel på E24. Les mer om Enorm gjeld truer verden
I dag åpner FNs toppmøte om finanskrisen og hvilke tiltak som må til for å motvirke dens konsekvenser. Det tre dager lange møtet har som mål å finne løsninger på de prekære økonomiske problemene verden står ovenfor nå, men også å se på mer langsiktige endringer for å skape et mer stabilt system. Det er helt nødvendig at utviklingslands behov blir tatt på alvor i denne prosessen. Les mer om En ny gjeldskrise?
Undersøkelser viser at IMF fortsatt gir råd om streng skatte- og pengepolitikk til lavinntektsland, i tillegg til kontroversielle strukturreformer. Hvis IMF skal gi finansiering til fattige land for å møte de økonomiske utfordringene skapt av finanskrisen, krever Eurodad at Fondet må endres raskt. Les mer om Ny rapport: Bail-out or blow-out?
De som trodde finanskrisen skulle føre til et Bretton Woods II ser ut til å måtte tro omigjen. Tvert imot styrkes nå det internasjonale valutafondet (IMF), som mange mener bærer et tungt ansvar for finanskrisen og global fattigdom. Sist uke foreslo også den rødgrønne regjeringen her hjemme økt låneadgang for den omstridte finansinstitusjonen - uten krav om reformer. Les mer om Finanskrisen - ny vår for IMF?
I en tid hvor de fleste har begynt å glede seg til sjø og strand, har gjeldsbevegelsen satt inn støtet for en skarp og målrettet strategi for håndtering av økonomiske kriser. Eurodadkonferansen 2009, med tema «Beyond the crisis: Renewing Finance, Demanding Economic Justice», samlet aktivister fra hele verden i Barcelona denne uken, og stemningen var preget av momentum. Les mer om Strategier i krisetider
Regningen etter finanskrisen og eldrebølgen ligger som tikkende gjeldsbomber under økonomien i rike vestlige land. Resultatet kan bli en gjeldskrise hvor rike land ikke er i stand til å innfri sine låneforpliktelser slik mange utviklingsland har opplevd. Les artikkel på E24. Les mer om Enorm gjeld truer verden
Finanskrisen stod naturligvis høyt på agendaen da de årlige Vårmøtene i Verdensbanken og IMF ble avholdt den siste helga i april. Institusjonene endrer og utvider enkelte av lånemekanismene, men mennesker i utviklingsland kommer ikke til å merke mye til tiltakene. Les mer om Verdensbanken og IMFs svar på finanskrisen
Gjeldsbevegelsen i Storbritannia advarer mot en ny gjeldskrise som følge av finanskrisen. Rapporten viser at minst 38 av verdens fattigste land nå risikerer nye gjeldsspiraler. Dette skjer fordi det ikke ble gjort radikale endringer i det internasjonale finanssystemet etter den første gjeldskrisen. Les mer om A New Debt Crisis? - ny rapport
Finansminister Kristin Halvorsen sendte fredag et brev til administrerende direktør i Det internasjonale valutafondet (IMF) med tilbud om å stille ekstra lånemidler til disposisjon for fondet. Les mer om Norge tilbyr lånemidler til IMF
På tross av finanskrisens enorme fokus i media, har vi enda ikke hørt så mye om hvilke konsekvenser utviklingsland vil oppleve. Finanskrisen har blitt til en økonomisk krise som nå rammer utviklingsland på flere måter. Dette betyr at vi kan stå i fare for å se en ny gjeldskrise, selv for land som tidligere har fått gjeldsslette. Les mer om Finanskrise = ny gjeldskrise?
Globale endringer må til for å forhindre de verste konsekvensene av finanskrisen i utviklingsland. Det europeiske nettverket EuroIFInet har lansert sin politiske plattform med helt konkrete tiltak for å hindre kapitalflukt, bekjempe gjeldskrise og reformere de internasjonale finansinstitusjonene. Les mer om Kriseplan
Etter flere år med stadig synkende innflytelse i Latin-Amerika, tvinger nå finanskrisen flere land til å ta de internasjonale finansinstitusjonene inn i varmen igjen. Les mer om Verdensbanken og IMF tilbake i Latin-Amerika
India og Storbritannia gikk hardt ut mot internasjonale finansinstitusjoner under Verdens økonomiske forum i Davos. Les mer om - Verdensbanken og IMF er utdatert
I rekken av tiltak i Regjeringens krisepakke økes nå rammene for eksportkreditt til utviklingsland. Det trengs strengere regler for at disse midlene skal forvaltes på en ansvarlig måte. Les mer om Økt støtte til GIEK
I disse dager arrangeres konferansen Finansiering for Utvikling. Mens det tok verdenssamfunnet få uker å bla opp 8 billioner dollar for å redde markedene, er det ikke like lett å få oppslutning om fattigdomsbekjempelse. - Det handler ikke om ressurser, men politisk vilje, skriver Jubilee South. Les mer om I skyggen av finanskrisen
Under G20 møtet i helgen ble de internasjonale finansinstitusjonene tildelt en enda viktigere rolle i reguleringen av finanssystemet. I konferansens sluttdokument kommer det også frem at G20 vil gå inn for å øke utviklingslands innflytelse i disse institusjonene. Les mer om Reform av finansinstitusjonene i sikte?
Lørdag møtes statsledere fra verdens 20 største økonomier i Washington for å forsøke å løse finanskrisen. Men aktivister fra hele verden krever en gobal løsning i FN-regi. Les mer om Krever global løsning på finanskrisen