Strategier i krisetider

I en tid hvor de fleste har begynt å glede seg til sjø og strand, har gjeldsbevegelsen satt inn støtet for en skarp og målrettet strategi for håndtering av økonomiske kriser. Eurodadkonferansen 2009, med tema «Beyond the crisis: Renewing Finance, Demanding Economic Justice», samlet aktivister fra hele verden i Barcelona denne uken, og stemningen var preget av momentum.

 

I en tid hvor de fleste har begynt å glede seg til sjø og strand, har gjeldsbevegelsen satt inn støtet for en skarp og målrettet strategi for håndtering av økonomiske kriser. I forrige uke møttes den globale gjeldsbevegelsen i Roma, der den tok for seg prinsipper og handlingsalternativer som kan sikre ansvarlig finansiering. Neste uke braker det endelig løs for FN-konferansen om finanskrisens effekt på utvikling. Eurodadkonferansen 2009, med tema «Beyond the crisis: Renewing Finance, Demanding Economic Justice», samlet aktivister fra hele verden i Barcelona denne uken, og stemningen var preget av momentum.

 

Hva ønsker vi oss? Gjeldsslette, kapitalflukt, bistandseffektivitet og internasjonale finansinstitusjoner (IFI) var gjennomgangstemaer under hele konferansen. Deltagere fra over 40 land diskuterte morgendagens finansielle struktur. Hvilke institusjoner ønsker vi skal overvåke finansielle transaksjoner? Jesse Griffiths fra Bretton Woods Project understreket behovet for «en ny institusjon på globalt nivå som kan erstatte dysfunksjonelle og illegitime institusjoner». Det var bred enighet om at det trengs noen fundamentale prinsipper som bør være gjeldende for alle institusjoner, som for eksempel menneskerettighetene. Griffiths presiserte også nødvendigheten av at nye mekanismer for finansiering av utvikling kan stå til ansvar for innbyggere i Sør.

 

Bakover og fremover. Avtroppende leder i Eurodad, Aleks Wilks, presenterte to hovedområder han mente det var viktig at en global gjeldsslettebevegelse jobber med i tiden fremover. «Først og fremst må vi ta tak i tidligere uansvarlige utlån som har ført til illegitim gjeld i mange land. Det er viktig at vi kjemper for en gjennomgang av all gjeld, både hos låntaker og utlåner,» sa Wilks. Ecuador har allerede foretatt en gjennomgang av gammel gjeld, og i Norge vedtok et enstemmig Storting å arbeide for en gjeldsrevisjon og retningslinjer for norsk utlån. Men vi må få flere land til å følge etter. «For det andre er det viktig å huske på at vi går vi inn i en tid hvor nye utlån vil øke, og det vil være større behov for å fokusere på ansvarlig finansiering,» fortsatte han. I Norge har vi kommet langt de fire siste årene, blant annet ved at norske myndigheter har begynt å ta i bruk begrepet «illegitim gjeld». Derimot ser vi fortsatt en stor vegring i de fleste kreditorland i Europa mot å bruke dette begrepet. «Det må jobbes for en større åpenhet rundt begrepet, slik at vi kommer forbi den mentale blokken hos myndigheter i Nord,» avsluttet Wilks.

 

Nye utlån, nye kriser. Nye utlån som følge av finanskrisen var ett av gjennomgangstemaene på de ulike arbeidsgruppene under konferansen. Vi ser allerede tegn til at nasjonale eksportkredittbyråer som norske GIEK vil gi økte kreditter til selskaper i Europa. Eurodad-charteret for ansvarlig finansiering tilbyr retningslinjer for hvordan man best kan håndtere utfordringer knyttet til utlån gjennom slike byråer, men det er fortsatt uklart hvordan charteret skal anvendes. Flere myndigheter i kreditorland ønsker gode standarder for ansvarlig utlån, samtidig som det kreves raske transaksjoner. Her er det rom for at sivilsamfunnsorganisasjoner kan arbeide med strategier for myndigheter som vil unngå nye uansvarlige utlån.

 

Prioriteringer. Jostein Hole Kobbeltvedt, rådgiver i Kirkens Nødhjelp, trakk frem fire punkter han mente gjeldsbevegelsen bør arbeide med. For det første mente Kobbeltvedt det er viktig at det globale gjeldsnettverket gir sin støtte til myndigheter som ønsker å foreta gjeldsrevisjoner. For det andre må det jobbes for en gjennomgang av illegitim gjeld, og for det tredje må vi arbeide for ansvarlig finansiering. «Dette er et område hvor vi har gjort store fremskritt den siste tiden, for eksempel i Italia i forrige uke, da sivilsamfunnsorganisasjonene klarte å enes om et solid dokument,» la han til. For det fjerde foreslo Kobbeltvedt at gjeldssamfunnet fortsetter å jobbe for mekanismer for gjeldshåndtering. «På dette området er det behov for et spesifikt forslag. Vi er i en unik posisjon til å peke på hvorfor HIPC ikke er løsningen vi har bedt om. Myndigheter må fortelles hvorfor HIPC ikke virker,» påpekte han.

 

En forandret bevegelse. Leder i gjeldsnettverket Jubilee South, Beverley Keene, mente hun kunne se en stor forskjell fra den forrige Eurodad-konferansen som ble holdt i Oslo høsten 2007. Hun argumenterte med at Sørbanken har fått kapital, noe som gir håp til sivilsamfunnsgruppene i Sør. «Krisen har hatt en stor innvirkning på oss, og vi må kartlegge hvilke verktøy vi har for å takle krisen. På forrige konferanse ville man forhandle med institusjonene, men i dag vil vi mobilisere folk i gatene, med et klart og tydelig budskap.» Som flere andre talere la hun vekt på at det internasjonale finansielle systemet har vist seg å ikke ha kapasitet til å løse viktige problemer. «Vi trenger dype forandringer på institusjonelt nivå.» Keene trakk også frem viktige punkter sivilsamfunnsgrupper bør jobbe med i tiden fremover. «Først og fremst må vi spørre oss selv: Hvordan ønsker vi å benytte denne anledningen?» spurte hun forsamlingen, før hun presiserte at vi likevel ikke må glemme at vår viktigste kampsak er gjeldsslette. Hun la også til at gjeldsbevegelsens rolle vil være å styrke kravene til land i Sør som nekter å betale gjeld. «Vi kan ikke gi mer penger til institusjoner som ikke kan innfri. Disse kravene vil styrke gjeldsslettebevegelsen. Vi er i en felles kamp for en ny verden.»

 

Nok er nok. Flere talere viste til tall som fortalte at land som allerede har fått gjeldsslette gjennom HIPC-initiativet, likvel står i fare for å havne i nye gjeldskriser som en følge av nye lån som kommer i «redningspakker» fra IMF og andre kreditorer. I sin avsluttende kommentar viste Wilks sin frustrasjon over land i Nords håndtering av finanskrisen. «Krisen begynte i Europa og IMF. Vi er ikke bare ansvarlige for krisen, men vi lar også IFIene la konsekvense gå ut over verdens fattige. Gjennom denne konferansen ønsker vi å vise solidaritet med kollegaer over hele verden.»

 

Av Gina Ekholt