Gjeldsrevisjon

Gjeldsrevisjon


En gjeldsrevisjon er en gjennomgang av utestående gjeld eller lån, avhengig av om landet som gjennomfører revisjonen er et debitorland eller et kreditorland. I en rapport fra FNs spesialrapportør for gjeld og menneskerettigheter til FNs menneskerettighetsråd i 2009, understrekes det at nasjonale gjeldsrevisjoner er viktige redskap for å danne et grunnlag for analyser av lands gjeld og hvordan gjeldsbetalinger påvirker menneskerettighetene. Gjeldrevisjoner i både kreditor- og debitorland kan altså bidra til å kartlegge lånenes natur og avgjøre den riktige veien videre.

De siste årene har regjeringer, parlamenter og sivilsamfunnsgrupper i en rekke debitorland gjennomført gjeldsrevisjoner. Formålet med revisjonene har blant annet vært å fastslå de opprinnelige vilkårene for lånene, hvor mye renter som har blitt betalt, hva lånet har blitt brukt til, hvem som lånte pengene og i hvilket navn, samt utlåners rolle og identitet. Etter en gjennomgang av lånene kan den ene parten selv vurdere lånets legitimitet og betalbarhet. Revisjonen legges altså til grunn for unilateral betalingsnekt eller gjeldsslette.

I 2007 ble Ecuador det første landet til å lansere en gjeldsrevisjon i myndighetsregi. En kommisjon av eksperter, blant dem representanter fra sivilsamfunnet, ble nedsatt for å se nærmere på juridiske, finansielle, sosiale og miljømessige aspekter ved gamle lån. Kommisjonen hadde ett år på seg til å analysere individuelle låneavtaler, både bilaterale lån, avtaler fra Parisklubben, obligasjoner og multilaterale lån. Sluttrapporten ble overlevert presidenten i oktober 2008, og denne viste at mange av lånene aldri skulle blitt gitt eller var uten juridisk forankring. Kommisjonen anbefalte presidenten å nekte å betale nesten 40 prosent av Ecuadors samlede utenlandsgjeld på rundt 10 milliarder dollar.

FNs spesialrapportør anbefalte i sin rapport til FNs menneskerettighetsråd gjeldsrevisjoner som nyttige verktøy i arbeidet med illegitim gjeld.

I mars i 2011 gikk mer enn 200 fremtredende greske og internasjonale økonomer, aktivister, akademikere og parlamentarikere ut og krevde en revisjon av Hellas gjeld. De ville sette ned en offentlig kommisjon for å undersøke gjelden som utgjør roten av den økonomiske krisen i Hellas. Formålet med en slik revisjon er å undersøke gjeldens lovlighet og legitimitet, med sikte på å forhandle fram bedre betingelser og stille de rette personer til ansvar.

For SLUG er det viktigste formålet med en gjeldsrevisjon å avdekke illegitim gjeld for så å få denne slettet. I dag finnes det ingen internasjonalt anerkjent definisjon på illegitim gjeld, og heller ingen mekanismer som kan vurdere legitimiteten til et lån. Det har derimot blitt utarbeidet flere forslag til retningslinjer og kriterier for hvordan man kan definere og eventuelt slette illegitim gjeld. Noen eksempler finner vi i Verdensbankrapporten Odious Debt: Some Considerations fra 2007, UNCTAD-studien The Concept of Odious Debt In Public International Law fra 2007, Eurodads Responsible Finance Charter fra 2011, og i rapporten Wipe out Illegitimate Debt utarbeidet av Kirkens Nødhjelp sammen med Svenska Kyrkan og Det Lutherske Verdensforbund etter et internasjonalt symposium om illegitim gjeld som ble arrangert på Voksenåsen i Oslo i høsten 2008.

Norge er det første kreditorlandet som tar initiativ til en gjeldsrevisjon, og har dermed muligheten til å sette et eksempel til etterfølgelse for andre kreditorer. Les mer om den norske gjeldsrevisjonen her.