Gjeldssletteinitiativ - SLUG

 

Til tross for at verden har sett tilbakevendende gjeldskriser i hundrevis av år, finnes det ingen global gjeldsslettemekanisme for illegitim og ubetalbar gjeld. Isteden slettes gjeld gjerne ad hoc og etter bilaterale eller multilaterale forhandlinger.

 

Etter langvarig press fra sivilsamfunnsgrupper kom det første store gjeldssletteinitiativet, Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC), på plass i 1996. HIPC ligger under Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) og ordningen omfatter det IMF definerer som fattige gjeldstyngede land. Et av flere kriterier for å kunne bli inkludert i HIPC-initiativet er at landet har utviklet en fattigdomsstrategi (Poverty Reduction Strategy Paper - PRSP), i samarbeid med Verdensbanken og IMF. Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI) ble opprettet etter G8-møtet i Gleneagles i 2005, og initiativet er i praksis en utvidelse av HIPC.

Gjeldssletteinitiativene har ført til at over 30 av de fattigste landene i verden har fått slettet $120 milliarder. I land som har fått gjeldsslette, har budsjetter for offentlige tjenester økt. I gjennomsnitt går det nå 40% mer til utdanning og 70% mer til helse.

 

Likevel er det flere problemer knyttet til gjeldsslette gjennom HIPC og MDRI. For det første gir initiativene begrenset med gjeldsslette. For det andre er kriteriene for å få gjeldsslette svært strenge, så mange land som trenger gjeldsslette for å oppnå tusenårsmålene faller utenfor. Et annet sentralt problem er kondisjonalitetene som knyttes til gjeldssletten. I mange tilfeller undergraver kondisjonaliteter nasjonale utviklingsplaner. I tillegg er det problematisk at det er utlånerne selv som bestemmer hvilke land som skal få gjeldsslette og hvor mye, og legitimiteten til gjelda adresseres ikke.

 

Til tross for mye gjeldsslette for de fattigste landene i verden, er ikke dette nok. I følge IMF er en fjerdedel av landene som fikk gjeldsslette gjennom HIPC igjen i fare for å havne i gjeldskrise, og en tredjedel av lavinntektsland er i gjeldnød. De fattigste 53 landene har i dag en gjeldsbyrde på mellom $290 and $380 milliarder. Dette er særlig bekymringsverdig da HIPC og MDRI er i ferd med å gå inn i sin sluttfase og vil fases ut i løpet av 2014.

Det er nå nødvendig med et nytt gjeldssletteinitativ, og gjeldskrisa i Europa har bidratt til å sette gjeld høyt på dagsorden. Våren 2013 sparket FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) i gang et prosjekt for å utforske hvordan man kan jobbe for en rettferdig og forutsigbar gjeldsslettemekanisme (les FN baner vei for ny gjeldsslettemekanisme). Sommeren 2013 følgte IMF opp ved å lansere sin egen analyse av gjeldsrestruktureringer og mulige løsninger på gjeldsproblemer.

FN-prosjektet er finansiert av Norge, som har hatt en progressiv gjeldspolitikk med rødgrønn regjering. I regjeringsplattformen Soria Moria II, forplikter regjeringen seg til å arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld.

Les mer

UNCTADs prosjekt om gjeldsslettemekanisme

IMFs rapport om gjeldsslettemekanisme
HIPC: http://www.imf.org/external/np/exr/facts/hipc.htm
MDRI: http://www.imf.org/external/np/exr/facts/mdri.htm