Nyhetsbrev og Gjeldsbrev
Abonner på vårt nyhetsbrev på e-post og/eller Gjeldsbrevet.
Trykk her for påmelding

En mektig institusjon konstruert for å avverge økonomiske kriser, men som har blitt anklaget for å skape dem.
IMF ble opprettet i 1945, samtidig som Verdensbanken og det som senere skulle bli WTO (Verdens Handelsorganisasjon). Dette var etter verden hadde sett to verdenskriger og den store depresjonen. Med disse nye Bretton Woods-institusjonene ville verdens ledere forhindre nye kriser.
IMF ble opprettet med formål om å overvåke verdensøkonomien og gi kortsiktige nødlån hvis land skulle havne i økonomisk krise. Med tiden har fondet imidlertid gått over til å også gi langsiktige lån til utviklingsland med vedvarende betalingsproblemer. På 1980-tallet begynte IMF å kreve at land som fikk lån måtte ha såkalte strukturtilpasningsprogram (SAP) på plass. Målet med programmene var makroøkonomisk stabilitiet og de innebar krav om privatisering liberalisering og deregulering. På 1980- og 90-tallet ble programmene mer og mer kritisert for å undergrave nasjonal suverenitet og for å forverre fattigdom og vekst (les mer om såkalte kondisjonaliteter).
Mange av IMFs medlemsland opplevde store økonomiske kriser på slutten av 1990-tallet. Kritikere mente krisen blant annet oppsto på grunn av feilslåtte råd fra IMF. På 1990-tallet introduserte IMF gjeldssletteprogram for de fattigste landene: Heavily Indebted Poor Country Initiative (HIPC). Gjennom dette initiativet kunne fattige land få gjeldsslette, så lenge de innførte strukturtilpasningsprogram. I 1999 ble strukturtilpasningsprogrammene erstattet med Poverty Reduction Strategy Papers (PRSPs) som skulle gi låntakerlandene mer medbestemmelse i programmene og være mer fattigdomsorienterte. Gjeldssletteprogrammet er nå i ferd med å fases ut til tross for at en tredjedel av lavinntektsland er i fare for å havne i nye kriser, ifølge IMF.
IMF styres alltid av en europeisk leder, mens USA får styre Verdensbanken. I dag er lederen av IMF franske Christine Lagarde. I tillegg er IMFs styre dominert av Europa og USA. I 2010 ble en styrereform vedtatt som skal gi mer makt til utviklingsland (les: de store mellominntektslandene), men reformen er ennå ikke gjennomført.
Mange utviklingsland betalte ned IMF lån i løpet av 1990-tallet og 2000-tallet, for å kunne slippe å bøye seg for fondets betingelser. Fondet fikk færre og færre låntakere, og dermed mindre makt i verden. Med finanskrisen i 2008 ble dette imidlertid snudd på hodet. Fondet fikk nye ressurser, og i kjølvannet av krisa måtte land etter land snu seg til IMF for hjelp.
I dag er fondet en sentral aktør i eurokrisa. På begynnelsen av 2012 var 76% av fondets utestående kreditt til europeiske
land.
Les mer:
IMFs historie, rolle, låneordninger, utfordringer og om Norges rolle i fondet
IMFs egne nettsider