Verdensbanken og IMF tilbake i Latin-Amerika

Etter flere år med stadig synkende innflytelse i Latin-Amerika, tvinger nå finanskrisen flere land til å ta de internasjonale finansinstitusjonene inn i varmen igjen.

Finanskrisen bidrar nå til at flere latinamerikanske land ser seg nødt til å be de internasjonale finansinstitusjonene om hjelp igjen etter at IFIene i mange år har møtt lukkede dører på kontinentet. Synkende etterspørsel etter latinamerikanske eksportartikler i Europa og Asia sammen med kredittmangel og lavere skatteinntekter gir vanskeligere tider fremover for et kontinent som de siste årene har opplevd høy økonomisk vekst.

 

Selvstendighet og nødvendighet

I følge tall fra Bank Information Center (BIC) var 1 prosent av IMFs låneportefølje tilskrevet latinamerikanske land i 2008 – mot 80 prosent i 2005. Land etter land har kjøpt seg politisk handlingsrom ved å betale ned gjelden til IMF før utløpsfristen. Økonomisk vekst, venstrebølge og nye regionale finansinstitusjoner som den Brasilianske utviklingsbanken (BNDES) er faktorer som har sørget for at IMF, men også Verdensbanken og den Inter-Amerikanske utviklingsbanken har måttet pakke mange av sine kofferter i Latin-Amerika. Nå settes også den nye Sørbanken snart ut i live, og det diskuteres å opprette et latinamerikansk valutafond.

 

Det mest oppsiktsvekkende som skjer er at Brasil, en av grunnleggerne av Sørbanken, nå låner mer penger av Verdensbanken enn noensinne før, med 4 milliarder dollar i nye lån. BNDES låner riktignok ut det tidobbelte internt i Brasil, men Verdensbanken forbereder også et utlån på 1,3 milliarder direkte til BNDES. El Salvador, Costa Rica, Mexico og Colombia er andre land som den siste tiden har tatt opp nye lån fra de internasjonale finansinstitusjonene.

 

Finanskrise gir etterspørsel av lån 

Verdensbanken og IMF øker sin tilstedeværelse også i andre deler av verden. I oktober i fjor annonserte Verdensbanken at de ville nesten tredoble utlånene i 2009 fra 13,5 til 35 milliarder dollar, samt nye 100 millioner dollar i lån til mellominntektsland som har blitt rammet av finanskrisen. IMF har de siste månedene gitt ut stadig nye lån til mellominntektsland, men også flere lavinntektsland, som Malawi, Senegal, Kirgisistan og Etiopia, ber nå om mer assistanse fra pengefondet. IMF håper nå å øke sin kapital til fra 200 til 500 milliarder dollar for å dekke den nye etterspørselen. ”Hvis krisen, om seks måneder fra nå av, har forverret seg og mange andre av våre medlemmer trenger vår hjelp, kan det være at etterspørselen overgår det vi har.”  uttalte IMF-direktør Dominique Strauss-Kahn i januar.

 

Line Madsen Simenstad 25. februar 2009

 

Relaterte artikler:

- Verdensbanken og IMF er utdatert

IMF i tenkeboksen

Washington-konsensus utfordres fra Sør