Økt støtte til GIEK - SLUG

Ett av tiltakene for å redde norsk økonomi fra de verste konsekvensene av finanskrisen er en økning av rammene til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK). Den såkalte u-landsordningen, som gir økonomiske garantier til selskaper som handler i utviklingsland, økes fra 2 100 millioner kroner til 3 150 millioner kroner. Dette kommer etter at GIEK i november fikk utvidet sine totale rammer fra 60 til 110 milliarder kroner og staten stilte lån for 50 milliarder kroner til disposisjon for Eksportfinans.

 

Fra eksportkreditt til gjeld

De norske eksportkredittbyråene har som mål å fremme norsk næringsliv i utlandet; Eksportfinans, som er 15 prosent statseid, ved å gi lån til eksportbedrifter og utenlandske kjøpere, GIEK, som er 100 prosent statseid, ved å gi statlige garantier for lån. Regjeringens økte støtte til GIEK og Eksportfinans har som mål å redde norske arbeidsplasser. Når vi vet at rundt en fjerdedel av utviklingslandenes samlede utenlandsgjeld stammer fra eksportkreditter er det grunn til å stoppe opp å tenke. Dette er gjeld som oppstår når handelspartneren i utviklingslandet ikke greier å oppfylle avtalen med eksportbedriften i for eksempel Norge. Hvis begge partene har en statlig eksportkreditt i ryggen blir det som i utgangspunktet er en privat handelsavtale til gjeld mellom to land. Gjelden fra skipseksportkampanjen, som endelig ble slettet i 2006, er et eksempel på denne typen gjeld.

 

Mijløødeleggelser og korrupsjon

Eksportkreditt blir ikke alltid til gjeld, men historien er full av eksempler på prosjekter finansiert av eksportkredittbyråer som gir miljøødeleggelser, tvangsflytting av mennesker og støtter opp om korrupsjon eller makten til diktatorer. Den svært kontroversielle ”Tre kløfter demningen” i Kina, som tvangsforflyttet over en million mennesker og er ventet å gi store naturødeleggelser, ble bygget ved hjelp av GIEKs eksportkreditt til Kværner og Veidekke. Ved bygningen av demningen i Bujagali i Uganda fikk Veidekke eksportkreditt, men prosjektet ble stoppet av Verdensbanken på grunn av omfattende korrupsjon blant et av Veidekkes tidligere datterselskap. GIEK ga eksportkreditt til dette prosjektet til tross for at blant annet svensk Norad (SIDA) ga prosjektet sterk kritikk for dets potensielle miljøødeleggelser.

 

Skjev ansvarsfordeling 

Eksportkreditt er ikke et onde i seg selv. Garantier mot tap kan være svært positivt fordi det kan gjøre det tryggere for et selskap å handle med selskaper i et land det ellers ikke ville handlet med, og dermed tilføre viktige ressurser. Problemet er at dersom forventningene til prosjektet ikke innfrir, er det låntakerlandet som blir sittende med hele ansvaret. Til syvende og sist er det befolkningen som betaler i form av skattepenger og mangelfulle velferdstjenester for en mislykket handel eller investering.

 

Lite effektive retningslinjer 

Lån og eksportkreditter er en viktig finansieringskilde for utviklingsland, og Norge skal fortsette å tilby begge deler, men det er nødt til å skje på en forsvarlig måte. Ved slettingen av gjelden fra skipseksportkampanjen i 2006 erkjente Norge at utlåner også har ansvar for lån som bli gitt. Et slikt ansvar innebærer ikke bare å slette i etterkant, men også å se til at lån som blir gitt er bærekraftige både i økonomisk, sosial og miljømessig forstand. Norge er i dag underlagt retningslinjer fra OECD som skal sørge for nettopp dette, men i følge organisasjonen ECA watch, som overvåker eksportkredittbyråer, er disse retningslinjene svært lite effektive. De påpeker at eksportkredittbyråer i OECD stadig vekk bryter standardene uten at det får konsekvenser.

 

Charter for ansvarlig långivning 

For å unngå fremtidige fadeser, slik som skipseksportkampanjen, foreslår vi i Slett U-landsgjelda at Eurodad (European Network on Debt and Development) sitt charter for ansvarlig långivning blir implementert i utlånsprosedyrene til eksportkredittbyråene. Dette charteret binder både utlåner og låntager til en rekke bestemmelser om blant annet åpenhet og hensyn til miljø og menneskerettigheter. I tillegg – og dette er viktig – binder det partene til en på forhånd avtalt mekanisme for tvisteløsning, slik at gjeldsdisputer kan løses av en nøytral utenforstående part. Det tok tretti år å slette gjelden fra skipseksportkampanjen. La oss komme i forkjøp i fremtiden.

 

Tekst: Line Madsen Simenstad, 2. februar 2009

Foto: Statsministerens kontor

 

Relaterte artikler:

Eksportkredittbyåenes mørke historie

Gjeldsslette - ja, men på hvilke premisser?

Eksportkredittbyråene bidrar til u-landenes gjeldskrise

 

Les mer:

Export Credit Debt - How ECA support to coorporations indebt the world's poor

ECA watch (internasjonal kampanje for overvåking av eksportkredittbyråer)