Kjære Erik Solheim - SLUG

Kjære Erik Solheim,

Nedbetaling av gjeld ikke må gå på bekostning av nødhjelpsarbeid eller gjenoppbygging. Frys Pakistans gjeld nå.

Flomkatastrofen i Pakistan har rammet landet ekstremt hardt. FN anslår at 1600 mennesker har mistet livet og at så mange som 17 millioner mennesker er berørt. Pakistanske myndigheter mener at kostnadene rundt håndtering av flomkatastrofen og gjenoppbygging vil overstige 15 milliarder dollar - langt mer enn det landet har mottatt fra verdenssamfunnet i nødhjelp etter at katastrofen rammet.

For å sikre at Pakistan kan prioritere nødhjelpsarbeid og gjenoppbygging, ber vi om at Norge fryser Pakistans utestående gjeld i to år. Vi forventer også at Norge så fort som mulig går gjennom Pakistans gjeld for å vurdere dens ansvarlighet og legitimitet.

Pakistans gjeld
For to år siden stod Pakistan på randen av betalingsproblemer på grunn av den høye utenlandsgjelden. Siden da har gjelden økt fra 41 til over 50 milliarder dollar. Det internasjonale pengefondet IMF estimerer at gjelden vil øke til over 70 milliarder i 2015. Til tross for IMFs vurderinger i forrige landgjennomgang, om at Pakistans offentlige gjeld er en kilde til sårbarhet og må reduseres, har både Verdensbanken og Den asiatiske utviklingsbanken lovet nye lån i kjølvannet av krisen.

Dårlig styresett har vært en sentral utfordring for Pakistan, og tidligere militærregimer har fått lån fra land i Nord. I lignende tilfeller har vi sett at lånene har gått til en liten elite, mens de fattige betaler i form av manglende helsevesen og utdanningstilbud. I en gjennomgang av Pakistans gjeld er det viktig å vurdere om deler av landets lån er illegitime, altså gitt med viten og vilje til regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser. I tilfeller der lån har blitt gitt på uansvarlige og urettferdige vilkår er det viktig at utlåner anerkjenner et medansvar for lånene.

Istedenfor å prioritere helse og utdanning, måtte Pakistan i 2009 bruke 3 milliarder dollar på å betale ned gjeld.

Nye lån
Selv før flomkatastrofen hadde Pakistan problemer med å betjene sin gjeld og leve opp til de internasjonale finansinstitusjonenes lånebetingelser. Som respons på flomaktastrofen har det internasjonale pengefondet IMF, Verdensbanken og Den asiatiske utviklingsbanken lovet nye lån til Pakistan. Disse kriselånene er rentefrie, men ikke nødvendigvis uten betingelser. Pakistanske myndigheter har uttalt at de ikke hadde noe annet valg enn å ta opp disse lånene siden internasjonal nødhjelp utgjør bare en brøkdel av det som trengs.

Gjeldsbevegelsen i Norge og internasjonalt mener at all støtte til Pakistan nå må gis som gaver, ikke som lån. Katastrofen er i tråd med klimaforskernes advarsler om stadig hyppigere og mer omfattende ekstremvær, som kommer av klimaendringene skapt av rike land i nord. Pakistan har ikke ansvar for utslippene som har ført til klimaendringer, og bør derfor ikke måtte sette seg i gjeld for å kunne hjelpe flomofrene. Pakistan vil ikke kunne betjene en stadig økende gjeld uten at dette går på bekostning av befolkningens rett til helse, utdanning og andre grunnleggende menneskerettigheter.

Norges rolle
Det er viktig at norske myndigheter også ser på gjeldssituasjonen til Pakistan i arbeidet for å bistå landet med gjenoppbygging. Vi håper på fortgang i arbeidet med en norsk gjeldsrevisjon.

En gjeldsrevisjon vil gi norske myndigheter kunnskap om utestående fordringer og utlånspraksis. Dette vil gjøre Norge i stand til å rydde opp i utestående fordringer som regnes som illegitime eller uansvarlige, og vil kunne føre til en mer ansvarlig norsk utlånspraksis. Denne prosessen vil også være et viktig bidrag til å utvikle kriterier for illegitim gjeld og ansvarlig långiving.

Som en del av den planlagte norske gjeldsrevisjonen forventer vi at det blir gjort en gjennomgang av Pakistans gjeld til Norge, og at man i etterkant av dette, sletter gjeld som eventuelt er illegitim eller uansvarlig. Ved å gjennomføre en gjeldsrevisjon og slette deler av eller all Pakistans gjeld som følge av denne, vil Norge igjen kunne gå foran i arbeidet for en mer ansvarlig långiving der også kreditors ansvar i låneforholdet blir anerkjent.

I tillegg til dette er det viktig at Norge jobber internasjonalt for at IMF og Verdensbankens Debt Sustainability Framework revideres, og at hensyn til menneskerettigheter og ansvar ovenfor egen befolkning blir tatt med i dette.

Norsk kampanje
Over 20 organisasjoner har stilt seg bak kampanjen ”Frys Pakistans gjeld” og mer enn 3000 personer har signert kampanjen på nett. Organisasjonene som støtter kampanjen, foruten SLUG, Kirkens Nødhjelp og Changemaker, er Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Utdanningsforbundet, AUF, Senterungdommen, Kristelig Folkepartis ungdom, Sosialistisk Ungdom, Unge Venstre, Rød Ungdom, PRESS - Redd Barna Ungdom, Latin-Amerikagruppene i Norge, Spire, Attac, Korsvei, Miljøpartiet De Grønne, Mellomkirkelig råd, KFUK-KFUM Global, Det Norske Misjonsselskaps Ungdom, Norges Cricketforbund og den pakistanske organisasjonen 14. augustkomiteen.

Kampanjekravet er enkelt: frys Pakistans gjeld nå. I tillegg har organisasjonene og enkeltpersonene signer på at nedbetaling av gjeld ikke må gå på bekostning av nødhjelpsarbeid eller gjenoppbygging, og at en full gjennomgang av Pakistans gjeld til Norge er nødvendig.

For å diskutere mulighetene for å fryse Pakistans gjeld og høre mer om prosessen med den norske gjeldsrevisjonen, vil vi be om et møte med politisk ledelse i UD.

Med vennlig hilsen,

Kristian Jahren Øvretveit, leder i Slett U-landsgjelda, 92 85 46 19
Wenche Fone, leder for utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, 93 01 14 20
Markus Nilsen, leder i Changemaker, 98 24 64 41