SLUG

Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 29.03.08

Norge ligger helt i front i den internasjonale debatten for å slette mer u-landsgjeld, og jobber nå for at FN skal sette i gang ny ordning for gjeldsslette. Kommentator Heidi Taksdal Skjeseth etterlyste en ny gjeldsdebatt i Dagsavisen 10. mars og jeg ønsker debatten velkommen. Men Norge har gjort mye de siste ti årene for å slette gjeld for de aller fattigste.

Norge var det første landet som laget en gjeldsplan. Norge er det eneste landet som ikke rapporterer gjeldslette som bistand. Vi ga mest for å stoppe gribbefond i Nicaragua og Mosambik i fjor. Fondene er finansverdenens åtseldyr, som kjøper opp u-landsgjeld for en billig penge. De driver inn gjelda med renters rente og truer dermed fattige land til å fylle bankkontoene til de rike. Norge er med på å avlive gribbefondene.

Vi var det første landet som tok et oppgjør med vår egen utlånspolitikk, da vår regjering slettet gjelda etter skipseksportkampanjen. På 70-tallet ga Norge lån til fattige land som måtte brukes til å kjøpe norske båter, noe som først og fremst reddet norske arbeidsplasser. Etter 15 års venting, slettet vi den gjelda.
Det setter et viktig internasjonalt eksempel, men jeg er enig med Skjeseth i at det ikke har fått så store ringvirkninger som vi håpet på. Da betyr det ingenting at jeg reiser rundt og slår meg på brystet på Norges vegne. Det må skje ved at frivillige organisasjoner, FN og Verdensbanken bruker Norge som eksempel.

I desember skal Norge og Egypt lede FN-møtet om finansiering for utvikling i Qatars hovedstad Doha. Vi mener FN må opprette en ny ordning for å slette u-landsgjeld. Den må inkludere alle som har gitt lån, og måle omfanget av den urettferdige gjelden - gitt til tidligere korrupte makthavere som dagens ledere må betale for.

Norge er absolutt i front internasjonalt på gjeldsslette. Regjeringen vil imidlertid ikke ta pause. Jeg ønsker derfor engasjementet og fokuset velkommen.