Nyhetsbrev og Gjeldsbrev
Abonner på vårt nyhetsbrev på e-post og/eller Gjeldsbrevet.
Trykk her for påmelding
SLUG gir innspill til revidert nasjonalbudsjett 2012 - SLUGDet handler ikke om veldedighet. Det handler om rettferdighet.
I dag arrangerte finanskomiteen på Stortinget høring om revidert nasjonalbudsjett, hvor blant annet Regjeringens IMF-politikk blir gjort rede for. Gina Ekholt og Ingrid Harvold Kvangraven ga innspill på nettopp dette.

SLUG begynte med å takke for anledningen til å komme med innspill til finanskomiteens høring i Revidert Nasjonalbudsjett 2012 (Meld. St. 2 (2011-2012)). Deretter tok vi for oss følgende:
Generelt om IMFs rolle: 4.6 IMF og lavinntektsland
IMF kan spille en viktig rolle som utlåner til lavinntektsland. IMF og Verdensbanken har også gjort midler tilgjengelig for
utviklingsland gjennom gjeldsslette. Vi understreket at disse gjeldssletteinitativene ikke har vært tilstrekkelige, og at
1/4 av landene som fikk gjeldsslette igjen er i fare for å havne i nye gjeldskriser. Samtidig understreket vi at vi deler
bekymringene land utenfor Europa har for at IMFs fokus på Europa skal gå ut over institusjonens evne til å ivareta resten
av medlemskretsen. Over 40% av IMFs medlemsland er lavinntektsland, men når gjeldssletteproblematikk diskuteres, er det kun
regionale forslag som vurderes, altså løsninger som kun skal gjelde for eurosonen.
SLUG oppfordret derfor Finanskomiteen til å
4.3.1 Valg av ny IMF-leder
Meldingen omtaler fjorårets ledervalg der den franske ministeren Christine Lagarde ble valgt som ny leder av IMF 5. juli 2011, to måneder etter at IMF hadde innført nye retningslinjer for ledervalg. Likevel var prosessen verken åpen, rettferdig eller
spesielt fokusert på meritter. Vi understreket på høringen på Stortinget at IMFs leder bør representere alle medlemslandene
og bør velges gjennom såkalt ”double majority voting”, slik at hvert land får avgi sin stemme, i tillegg til stemmen de avgir
gjennom styrerepresentantene.
Vi oppfordret Finanskomiteen til å

4.6.3 Bruk av overskuddinntektene fra IMFs gullsalg
Vi informerte også om at det nå har det blitt bestemt at 1 milliard dollar av profitten fra gullsalget skal gå til utlånsvinduet
til lavinntektsland (se Gullet går til nye utlån). Dette vinduet består av både kortsiktige og langsiktige utlånsprogram. Vi understreket at det er bra at Norge i dag kun
gir midler til de kortsiktige utlånsvinduene.
IMF er ikke, og bør ikke ta sikte på å bli, en langsiktig utlåner. IMF er ment å være et fond som gjør midler tilgjengelig
når medlemslandene er i krise og trenger midler raskt. I revidert nasjonalbudsjett ber Regjeringen Stortinget om fullmakt
til å gi IMF tilsagn om Norges andel av profitten fra gullsalget, på ca 50 millioner kroner, over bistandsbudsjettet.
Vi oppfordret på høringen Finanskomiteen til å
Vi gjorde også Finanskomiteen oppmerksom på at IMFs rammeverk for gjeldsbærekraft, Debt Sustainability Framework (DSF), er
utilstrekkelig. Vi understreket at vi mener det er bra at IMF gjorde noen endringer i rammeverket tidligere i år, som blant
annet innebar en nedjustering av grensen for hva som anses som bærekraftig gjeld, slik at det skal bli lettere å forutse gjeldskriser.
Men det er fortsatt store mangler ved rammeverket, som for eksempel at det kun tar for seg staters betalingsevne, og ikke
deres mulighet til å investere i egen utvikling og innbyggernes utdanning og helse. I tillegg viser det seg at IMF selv ikke
følger sitt eget rammeverk (les Fortsatt svake bærekraftsanalyser).
Vi oppfordret derfor Finanskomiteen til å