SLUG

Det er to hovedgrunner til at vi må bry oss om u-landsgjeld.

For det første bruker utviklingsland veldig mye penger på å betjene gjeld. Store gjeldsbyrder er skadelig for sårbare økonomier og tvinger fattige land til å prioritere å tilbakebetale til sine utlånere i stedet for å bruke midler på helsetilbud og skole til befolkningen. Dermed går ofte gjeld på bekostning av menneskerettigheter. Dette er ubetalbar gjeld.

For det andre er en stor del av u-landsgjelda er illegitim. Med illegitim gjeld menes gjeld fra lån gitt til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, for å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, eller gitt på uakseptable premisser, for eksempel med alt for høy rente. Et klassisk eksempel på illegitim gjeld er en diktator som tar opp et lån for å kjøpe våpen som han bruker til å undertrykke befolkningen. Når så landet endelig har blitt fritt og demokratisk, må befolkningen selv betale tilbake på dette lånet. Er dette rettferdig? Har ikke de som låner ut penger for eksempel til en diktator også et ansvar?

Skipseksportkampanjen er også et eksempel på illegitim gjeld. Norge slettet denne gjelda i 2006 på bakgrunn av kreditors medansvar. Les mer om Skipseksportkampanjen her.

Det er ikke dermed sagt at all gjeld er en uting og burde slettes. Det er for eksempel mange land som har tatt opp lån og investert pengene i sektorer som bedrer levestandarden for befolkningen og er i stand til å tilbakebetale fordringene uten at dette går utover nødvendige tjenester som utdanning og helse.

Til tross for at utviklingsland har fått 400 milliarder dollar i gjeldsslette gjennom gjelssletteinitiativ i regi av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, melder IMF at en tredjedel av lavinntektslandene i verden igjen er i fare for å havne i gjeldsrise, på grunn av finanskrisa.

Gjeldskrisa er altså ikke over!

Fortsett å lese U-landsgjeld på 1-2-3:

2. Hvordan oppstod gjeldskrisa?
3. Hva gjøres nå og hvordan kan jeg bidra?