2. Hvordan oppstod gjeldskrisa?

Etterkrigstida var preget av sterk økonomisk vekst i de industrialiserte landene. De to frontene i den kalde krigen kjempet om innflytelse i utviklingsland og vesten tilbød billige lån til de landene som valgte vekk kommunismen. På 70-tallet vokste u-landsgjelda fra $90 mrd til $750 mrd. Utviklingsland fikk etter hvert problemer med å betjene gjelda si, og på begynnelsen av 1980-tallet brøt gjeldskrisa ut.

Parallelt med den sterke økonomiske veksten i industrilandene i etterkrigstiden, var de tidligere kolonistatene i Sør fortsatt avhengige av eksport av råvarer som ga liten profitt. Da Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) firedoblet oljeprisen i 1973 skapte det sjokk i verdensøkonomien.

Mens mange ble hardt rammet av dette, førte de høye oljeprisene til overskudd på kapital hos bankene, som ble de store vinnerne. Bankene gikk da aggressivt ut og tilbød lån med ekstremt lav, eller til og med negativ, rente.

Utviklingsland, som ble rammet av de høye oljeprisene, ble viktige markeder for disse lånene. For bankene spilte det liten rolle hva pengene ble brukt til. I tillegg hadde de en forestilling om at land ikke kunne gå konkurs, slik at de uansett hva som skjedde ville få tilbake pengene.

På slutten av 70-tallet kom oljekrisen og ustabilitet i verdensøkonomien. Tre forhold regnes ofte som utslagsgivende for at gjeldskrisen oppstod på 80-tallet:

1. Drastisk rentehopp
2. Forverring av bytteforhold for utviklingsland: Råvareprisene falt mens oljeprisene steg.
3. Bankene begynte å innse at det ikke lenger var uten risiko å låne ut penger til utviklingsland, og dermed inntraff en plutselig stopp i ny långiving.

Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betale tilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene til uviklingsland vokste fort. I 1982 annonserte Mexico at landet ikke var i stand til å betjene gjelda si. Dette har i historien blitt stående som starten på gjeldskrisen. Brasil fulgte raskt etter. Av de $315 milliardene Latin-Amerika hadde i gjeld i 1982 (en firedobling på syv år), var mer enn to tredjedeler gjeld til banker. Dette førte til frykt for at banksystemet skulle kollapse.

Verdensbanken og IMF involverte seg, med et uttalt mål om å redde banksystemet. Etter mange mislykkede forsøk på å løse problemene, ble det i 1989 inngått en avtale som gikk ut på at 20 % av gjelda ble slettet, samtidig som IMF og Verdensbanken ga garantier for tilbakebetalingen av de resterende 80 %.

Senere, på 1990-tallet, introduserte IMF og Verdensbanken gjeldssletteinitiativet Heavily Indebted Poor Countries (HIPC). Som betingelse for gjeldsslette gjennom HIPC, stilte IMF og Verdensbanken strenge krav om nedskjæringer i offentlige utgifter, privatisering, handelsliberalisering og deregulering. Les mer om slike betingelser her.

Les mer om Verdensbankens og IMFs gjeldssletteinitiativ her.

Fortsett å lese U-landsgjeld på 1-2-3:

1. Hva er u-landsgjeld og hvorfor skal vi bry oss?
3. Hva gjøres nå og hvordan kan jeg bidra?