Matvarekrisa fører til ny gjeld

Matvarekrisa tvinger utviklingsland til å ta opp nye lån. Betingelser om strukturtilpasning følger som vanlig med på lasset. Men vil dette bidra til å redusere sulten? 

Matvarekrisa preger i dag både avisene i vestlige land og hverdagen til de som rammes av den i fattige land. Rike land og internasjonale organisasjoner, inkludert Verdensbanken, reagerer ved å øke støtten til de rammede landene. Representanter fra Verdensbanken uttalte for noen uker siden at de ville opprette en ”Global Food Crisis Response Facility” – et organ som skal kanalisere 1.2 milliarder dollar til de som har akutte behov knyttet til matvarekrisa. I tillegg har Verdensbanken opprettet et fond for kunne tilby rask assistanse til de mest sårbare. Gjennom dette fondet har Haiti, Djibouti og Liberia alt blitt innvilget lån.

Denne hjelpen har imidlertid store svakheter. For det første kommer den for sent. NGOer identifiserte en kommende matvarekrise før den kom, men det ble ikke innført tiltak som kunne ha gjort konsekvensene av krisa mindre. Videre er det få som snakker om de egentlige årsakene til matvarekrisa. Det er riktig å peke på tørke, dårlige avlinger og voksende befolkninger som umiddelbare årsaker. Få snakker imidlertid om en mer grunnleggende årsak, nemlig den landbruksmodellen som har blitt fremmet siden 1980-tallet av Verdensbanken og IMF gjennom deres betingelser om strukturtilpasning.

Videre er det få som stiller spørsmålstegn ved betingelser som knyttes til de nye lånene som kanaliseres til fattige land for at de skal kunne takle matvarekrisa. Lite tyder på at betingelsene er stort forskjellige fra de som har blitt tilknyttet andre lån fra IMF og Verdensbanken. Nye rapporter fra Eurodad viser at mer enn 2/3 av lån og bistand fra Verdensbankens International Development Association (IDA) mellom 2005 og 2007 inneholdt sensitive politiske betingelser som liberalisering og privatisering. I tillegg har omtrent en tredjedel av IMFs lån inneholdt slike strukturelle betingelser.

Å spe på med flere lån av lignende type er altså ikke nødvendigvis til hjelp for fattige land. Mer penger trengs sårt, men de trengs uten slike betingelser. Om man skal redusere sult i verden på lang sikt må de strukturelle årsakene til fattigdom adresseres.

Les mer på Eurodads nettsider.
Les mer på Verdensbankens nettsider.


Foto: C. Schubert (CCAFS)



Les også: