IMF - et reformert Fond?

Det hevdes at Det internasjonale pengefondet (IMF) er i forandring, og at det i økende grad ivaretar interessene til mennesker i utviklingsland. Måten fondet reagerte på kuppet i Honduras tyder imidlertid på noe annet, skriver SLUG i Attacs medlemsblad.

5776461736 064dd17cfb o

Honduras president Manuel Zelaya ble styrtet i juni 2009.

Da den sittende regjeringen i Honduras ble styrtet i juni, og president Manuel Zelaya ble sendt i vangseksil, reagerte mange institusjoner med å fryse støtte til de nye styresmaktene. IMF gikk imidlertid inn for å innvilge $164 millioner til kuppmakerne, som om ingenting var galt. Først i september bestemte Fondet seg for å revurdere avgjørelsen.

Fram til da så det mørkt ut for Zelaya og motstandsbevegelsen i Honduras. FN, Verdensbanken og den Interamerikanske utviklingsbanken var blant de som frøs overføringer til Honduras etter Zelaya ble sendt i tvangseksil. EU holdt også tilbake bistand, og truet med ytterligere sanksjoner. Likevel ville IMF støtte opp om regimet som verken ble anerkjent av befolkningen i Honduras eller verden forøvrig.

IMF foretok en revidering av sin utlånspraksis i vår, og gjorde små endringer i styreformen for å demokratisere institusjonen. Det hevdes nå at Fondet er i forandring, og at det har blitt en organisasjon om skal bistå land og mennesker i hele verden, ikke bare Washington DC, Wall Street og europeiske banker. Mange mener imidlertid at de reelle endringene er marginale.

Da Hugo Chávez ble avsatt i et statskupp i Venezuela i 2002, reagerte IMF på lignende måte. Kun noen timer etter kuppet uttalte en talsperson for IMF at de ville assistere den nye administrasjonen. I tråd med USAs nyliberale overbevisning, var Fondet ivrige etter å støtte opp under et alternativ til venstreorienterte Chávez.

Også i forbindelse med Honduras, kan IMF-politikk ses i sammenheng med Washingtons standpunkter. I motsetning til EU og andre land, fordømte ikke Obama- administrasjonen kuppet da det skjedde. Først 3. September, to måneder etter, avgjorde USA at de skulle stanse all ikke-humanitær bistand til Honduras. I kontrast ble amerikansk bistand suspendert både til Madagaskar og Mauritania bare tre dager etter statskupp ble gjennomført i hvert av landene i år. Som med IMFs støtte til Chávez i 2002, kan også USAs mangel på handlekraft overfor Honduras ses i sammenheng med økonomisk politikk. Det er tross alt ikke makten til en frihandelsorientert president som har blitt svekket i Honduras.

Selv etter at USA gikk med på å fordømme kuppet, har de gitt blandete signaler til kuppmakerne. Obama-administrasjonens offisielle posisjon er at de ikke vil anerkjenne valgresultatet som gyldig, og at de vil samarbeide med Organisasjonen av amerikanske stater (1) for å finne en løsning på regimekrisen. Til tross for dette, blokkerte de et vedtak i OAS som skulle forplikte alle OAS- medlemsland til ikke å anerkjenne et valg som arrangeres av kuppmakerne. Videre har det kommet signaler fra sentrale hold om at USA kan velge å akseptere valgresultatet som gyldig (2).

Ubegrunnete arrestasjoner, vold og drap mot demonstranter har blitt dokumentert av Amnesty International, Human Rights Watch og en rekke andre menneskerettighetsorganisasjoner. Men det er en viktig aktør som forblir stille, som også er den eneste aktøren som fortsatt har en ambassadør i Honduras, nemlig USA. Amerikanske myndigheter har ikke fordømt de voldsomme menneskerettighetsbruddene i Honduras.

Midlene IMF ville gi Honduras er en del av en pakke på $205 milliarder som skal fordeles på Fondets medlemmer. Likevel er det mulig for Fondet å utsette utbetalingen. Fondet har utsatt utbetalinger før og, ironisk nok, utsatte de utbetaling til den demokratisk valgte Zelaya i fjor. Begrunnelsen var da at IMF ikke var enige med regimets økonomiske politikk.

10. september, nøyaktig en uke etter USA valgte å kutte bistand til Honduras, valgte også IMF å betvile kuppregimets legitimitet. Seniorrådgiver David Hawley sa på en presseoppdatering hos IMF at Honduras ikke ville kunne bruke midler de har fått allokert før IMF tar en avgjørelse på hvem som er de legitime styresmakter i Honduras. 24. september bestemte Fondets styre at de anså Zelayas regjering som det legitime styret i landet.

Ansvarlig utlån. Et hovedpunkt i debattene om gjeld og gjeldsslette de siste årene, er begrepet «illegitim gjeld». Gjeldsaktivister understreker at ingen bør kunne kreve at befolkningen i et diktatur skal betale tilbake lån tatt opp av diktatoren. Det er viktig å forhindre at illegitim gjeld oppstår. Slett U-landsgjelda (SLUG) jobber derfor for et regelverk for ansvarlig finansiering. Dette innebærer blant annet anerkjennelse av et medansvar hos långiver for at lån som blir gitt kommer befolkningen i låntakerlandet til gode. Slik vil man hindre at styresmakter kan ta opp lån for å undertrykke egen befolkning.

Å gi lån til et kuppmakerregime som Honduras ville verken vært ansvarlig, moralsk eller legitimt. IMF hadde ikke belegg for å påstå at lånet ville komme befolkningen til gode, og det var små muligheter for en fri, åpen og offentlig diskusjon om hva pengene skulle gå til.

30. oktober kom det nyheter om en avtale som effektivt kan føre til gjenopprettelsen av demokrati i Honduras og at Manuel Zelaya muligens vil vende tilbake til presidentkontoret. Hvis kuppmakerne holder seg til avtalen, vil dette være en seier for demokrati i regionen, og det vil vise at internasjonalt press faktisk betyr noe.

Det er vanskelig å konkludere med at IMF nå tar hensyn til rettferdighet og demokratiske rettigheter framfor Washingtons interesser med bakgrunn i dette caset. Da USA endelig gjorde som resten av det internasjonale samfunnet og fordømte statskuppet, tok det ikke mer enn en uke før IMF fulgte USAs eksempel.

En ansvarlig utlåner ville tatt denne avgjørelsen uavhengig av Washington DC. Foreløpig ser det ut som amerikanske interesser fortsatt er uproporsjonalt sterke i IMF. Om Fondet virkelig er i en forandringsprosess, får vi håpe prosessen er på begynnerstadiet, og at en mer radikal forandring står for døren.

Fakta om kuppet i Honduras

  • Honduras er det nest største landet i Mellom-Amerika etter Nicaragua, med en befolkning på 7,2 millioner. Det er et av de fattigste landene i regionen og arbeidsløsheten er massiv.
  • 28. juni kidnappet bevæpnete soldater Zelaya på soverommet sitt, kastet ham i et fly, og lot han stå igjen på flyplassen i San Jose, Costa Rica. Ingen land i verden anerkjenner kuppregimet i Honduras.
  • Honduras var en alliert av USA under den Kalde Krigen, men har beveget seg mot sosialistiske Hugo Chávez av Venezuela etter president Zelaya overtok makten i Honduras i 2006.

Fotnoter:

1) OAS er en internasjonal organisasjon med 35 selvstendige medlemmer fra Amerika. Organisasjonens mål er å fremme fred, rettferdighet, samarbeid og solidaritet i regionen, samtidig som den vil beskytte suvereniteten og uavhengigheten til sine medlemsland.
2) E-post intervju med Juan Antonio Montecino fra tenketanken Center for Economic and Policy Research

Artikkelen stod på trykk i Utveier Nr 4, 2009. Last ned PDFen her.

Foto: Felipe Canova



Les også: