Haitis slavegjeld

Nicolas Sarkozy besøker Haiti og lover økonomisk støtte blant annet til gjeldsslette. Ikke alle er glade for besøket. Mange i Haiti legger en stor del av ansvaret for landets fattigdom på Frankrike, blant annet på grunn av koloniseringen og slavegjelden de påla landet etter frigjøringen. 

I SLUGs leserinnlegg i Dagbladet 25.januar la vi vekt på at Hati, helt siden de ble en selvstendig stat, har vært tynget av illegitim gjeld. Frankrike påla Haiti å betale en kompensasjon for tap av land og slaver for å godta Haitis krav om selvstendighet på begynnelsen av 1800-tallet, noe som Haiti til slutt finansierte ved å ta opp lån i en fransk bank. I følge Dagsavisen tok det Haiti 122 år å betale tilbake denne slavegjelden.

I 2004 reiste Haitis daværende president et krav om at Frankrike skulle betale Haiti 21 milliader dollar i erstatning, et beløp som tilsvarte de 90 millioner franc de ble pålag å betalet i dagens verdi.

Den mørke skyggen av dette kravet om oppreisning lå tydeligvis i lufta under fen franske presidentens besøk til Haiti. Ikke alle var glade forbesøket, og mange i Haiti legger en stor del av ansvaret for landets fattigdom på Frankrike. Vil dette kravet om oppreisning bli reist på nytt, og hvordan vil i så fall Frankrike forholde seg til det?

Dagsavisens artikkel fra 18. februar, Mørke skyer over fransk besøk i Haiti, tar for seg besøket og den problematiske historien som de to landene deler:

Mørke skyer over fransk besøk til Haiti

Espen Løkeland-Stai 18. februar 2010

Nicolas Sarkozy landet i går i Haiti med lovnader om milliardhjelp. I bakgrunnen lurte et krav om at Frankrike må betale erstatning for gjelda landet påførte Haiti etter frigjøringen.

Til tonene fra et brassband som fylte flyplassen i Port-au-Prince med Marseillaisen ble Nicolas Sarkozy i går ønsket velkommen til Haiti av landets president René Préval. Deretter fulgte en tur i helikopter over ruinene i Haitis hovedstad før det hele endte med en tale i den franske ambassaden.

– Vi lever i et avgjørende øyeblikk, et sannhetens øyeblikk for Haiti, sa Sarkozy i en tale som endte på fransk manér:

– Vive la France, Vive Haiti!

Så var det over. Sarko har forlatt ruinene.

Historisk besøk

Gårsdagens besøk er historisk: Dette er første gang en fransk president besøker Haiti siden landet i 1804 rev seg løs fra den brutale franske kolonimakten etter et vellykket slaveopprør.

Offisielt sto ikke kolonitida på dagsorden da Sarkozy, sammen med utenriksminister Bernard Kouchner, kom til Haiti for å presentere Frankrikes tanker om gjenoppbygging av landet etter jordskjelvet. Arven fra kolonitida kastet likevel mørke skyer over besøket.

Vel vitende om at besøket vekker dystre minner, anerkjente Sarkozy i sin tale i Port-au-Prince at mange fortsatt har «sårene fra koloniseringen» friskt i minne før han sa at det er på tide at Haiti tar kontroll over sin egen skjebne og frigjør seg fra avhengigheten av internasjonal hjelp.

Samtidig presenterte Sarkozy en pakke på 326 millioner euro, eller 2,6 milliader kroner, i økonomisk hjelp til Haiti over de neste to årene. I overkant av to milliarder kroner er budsjettstøtte, mens om lag 60 millioner kroner er sletting av gjeld som Haiti har til Frankrike.

Syltet ned i gjeld

Sarkozys problem er at alle slett ikke er like glade for at han setter føttene på haitisk jord, han ble møtt av demonstranter da han kom til Haiti i går. For selv om enkelte ser Frankrike som en motvekt til USA, legger mange i Haiti en stor del av ansvaret for landets fattigdom på Frankrike.

En sak er den ekstremt brutale koloniseringen av landet. Men plyndringen av Haiti stanset ikke da landet ble selvstendig. Et krav Frankrike reiste etter frigjøringen i 1804 kastet mørke skyer over gårsdagens besøk. Med trusler om embargo krevde Frankrike i 1825 at Haiti skulle betale franske plantasjeeiere 150 millioner franc i kompensasjon for tapt «eiendom», for at Frankrike skulle anerkjenne landets selvstendighet.

Selv om beløpet senere ble redusert til 90 millioner franc tok det Haiti 122 år å betale Frankrike. For å kunne gjøre det tok Haiti opp lån i franske banker. Siden den gang har landet vært syltet ned i gjeld, ikke minst etter terrorregimet under Papa Doc og Bébé Doc fra 1957 til 1986.

Krav om erstatning

Før han i 2004 ble avsatt gjennom et kupp, reiste president Jean-Bertrand Aristide krav om at Frankrike skulle betale Haiti 21 milliader dollar i erstatning. Beløpet tilsvarte de 90 millioner i dagens verdi.

– Dagens fattigdom er resultatet av et 200 år gammelt plott, sa Aristide med fingeren rettet mot Frankrike. Siden den gang har kravet om oppreisning holdt seg levende, selv om det ikke sto på den offisielle menyen for gårsdagens besøk.

– Dette er ikke tida for høylytte krav. Vi vil ikke slåss. Men kanskje Frankrike kunne anerkjenne sin gjeld ved å hjelpe oss med å komme ut av fattigdommen. De kan hjelpe til med å bygge veier, hus, skoler, uttalte Millien Romage, som var lovgiver fra Aristides parti da kravet ble reist, til nyhetsbyrået AP i forkant av gårsdagens besøk. En anonym offentlig talsmann for Frankrike hintet ifølge AP på sin side om at Frankrike ikke er døv for kravet om oppreisning. Gårsdagens besøk ble samtidig karakterisert som «en mulighet til å vise at Frankrike mobiliserer for å gi haitierne kontroll over sin egen skjebne og betale gammel gjeld».

Tre lange år

Sarkozys besøk kom i forkant av en internasjonal konferanse om gjenoppbygging av Haiti etter jordskjelvet. Ifølge landets president kan det imidlertid ta tid før gjenoppbyggingen for alvor kan komme i gang. Det vil ta tid å fjerne ruinene som ligger strødd utover landskapet. René Préval hevdet mandag at det vil ta tre lange år. Tusen lastebiler må ifølge Préval jobbe i tusen dager før ruinene er ryddet bort.

Samtidig brer frykten seg i Port-au-Prince og andre byer for hva som vil skje når regnet begynner å falle over det jordskjelvrammede landet. Det anslås at mer enn en million mennesker er hjemløse. Hundretusener bor i gatene. Mange har fortsatt ikke fått hjelp.



Les også: