Indonesias diktatorgjeld til Norge

Indonesia betaler dyrt for feilslåtte miljø- og utviklingsprosjekter finansiert av Norge under Suhartos diktatorvelde på 1990-tallet. Ny Tid skriver om SLUGs rapport. 

Bistand. Slett U-landsgjelda (SLUG) lanserte 29. april en rapport som avdekker at norske bistandsmidler ble gitt til diktatorregimet under forutsetning av å prioritere norske næringsinteresser. Pengene har blitt brukt på miljøprosjekter som aldri ble fullført. Sju prosjektavtaler ble signert mellom Norge og diktator Suhartos Indonesia, med en samlet verdi på 198 millioner dollar.

– Indonesias gjeld til Norge er illegitim. Illegitim gjeld må slettes fordi den er urettferdig, og aller viktigst fordi det vil kunne skape stor internasjonal presedens. Norge må erkjenne långivers ansvar og slette gjelda, sier Ida Thomassen, leder i Changemaker, til Ny Tid. 

Feilslåtte prosjekter

En rekke miljøprosjekter i utviklingsland ble på 1990-tallet finansiert delvis med norske bistandsmidler, og delvis i form av eksportkreditter – statlige garantier som sikrer norske eksportbedrifter for tap. SLUG har nå samarbeidet med den indonesiske NGOen INFID om å undersøke to slike prosjekter:

Et bølgekraftanlegg på Java hadde vist seg ubrukelig i Norge, men ble solgt til Indonesia for å gi ren strøm og miljøvennlig teknologi. Indonesia har fortsatt igjen 2,5 millioner dollar på gjelda til Norge på dette prosjektet som aldri ble realisert. Et annet prosjektet skulle overvåke forurensning i havet, men systemet var ikke egnet for de tropiske havforholdene i Indonesia. Mangelfull opplæring og oppfølging fra norsk side, samt den asiatiske finanskrisen i 1997, førte til nok et feilslått prosjekt. 13 år senere skylder Indonesia fortsatt 8,8 millioner dollar til Norge.

– Rapporten antyder at her er det solgt en teknologi som ikke fungerte i Norge og at dette var kjent før eksport. Alt tyder på at dette er prosjekter som har påført Indonesia illegitim gjeld til Norge. Rapporten understreker hvor viktig det er å få gjennomført en gjeldsrevisjon, sier første nestleder i KrF, Dagrun Eriksen, til Ny Tid.

Thomassen i Changemaker sier man ikke vet om det finnes flere slike eksempler i norsk utlånsportefølje i dag. – Det kan være stor fare for at like uansvarlige lån blir gitt igjen, sier Thomassen. 

Stille fra Stortinget

«Intensjonene var helt tydelig å tjene penger på den økonomiske veksten i Asia, og prosjektene ble renvasket av både bistandsfinansiering og en høyst tvilsom miljømerkelapp, » sier Kristian Jahren Øvretveit, leder av SLUG, i en pressemelding.

SLUG krever at norske myndigheter holder sine løfter og gjennomfører en revisjon av alle utestående lån til Norge. – Stortinget vedtok å foreta en gjennomgang av lån og utlånspraksis i juni 2009. Etter det har det vært svært stille fra Stortingets side. Her har Stortinget et viktig ansvar i å følge opp eget vedtak, de kan ikke sitte stille og vente på regjeringen, sier Thomassen.



Les også: