Makten over klimapengene
To av SLUGs nordiske samarbeidspartnere, Svenska kyrkan og Diakonia, har nå gitt ut en rapport om klimafinansiering. Et viktig spørsmål som blir stilt i rapporten er hvilken institusjon som er best egnet til å kanalisere midler til klimatilpasning i utviklingsland. Rapporten konkluderer med at svenske myndigheter bør kanalisere støtte via FN klimatilpasningsfond, ikke gjennom de Verdensbankstyrte klimafondene.
Rapportforfatterne er Gunnel Axelsson Nycander (Svenska kyrkan) og Penny Davies (Diakonia), og rapporten, Makten över klimatpengarna, kan lastes ned her.
I rapporten presentes prinsipper som forfatterne mener bør brukes for å vurdere finansieringsmekanismer for klimatilpasning:
- legitimitet gjennom å stå til ansvar for eller være underlagt COP
- demokratisk og transparent styresett inkludert representasjon for de mest sårbare landene og grupper, samt kjønnsbalanse
- finansieringens effektivitet og tilgjengelighet
- bistand ikke lån
- eierskap og deltakelse for berørte lokalsamfunn, herunder ingen økonomiske betingelser eller mekanismer for organisasjoners, og særlig kvinneorganisasjoners, deltakelse i prosessen
- lærdom fra bistandseffektivitetsagendaen (selv om klimafinansiering ikke er bistand, men erstatning for skade gjort!) når det gjelder å gjøre bruk av landsystemer etc.
- en rettighetsbasert tilnærming for å sikre at støtte er rettet mot de som har størst behov, og for å sikre interessenters rettigheter
Disse prinsippene benyttes som grunnlag for en generell vurdering av Verdensbankens Climate Investment Funds (CIFS), inkludert tilpasningsfondsmekanismen (PPCR), og Klimatilpasningsfondet (AF). I tillegg til disse prinsippene, mener rapportforfatterne også at klimafinansiering må komme i tillegg til den svenske ODA-støtten på 1 prosent av BNP, og at Greenhouse Development Rights-modellen skal brukes til å beregne historisk ansvar og økonomisk evne til å bidra.
Problemer med de Verdensbankadministrerte CIFene:
- Risiko for å omgå UNFCCC-prosessen som er den legitime prosessen frem mot en ny klimafinansieringsarkitektur
- Verdensbankens investeringer i fossilt brensel
- Mangel på demokratisk styring og behov for reform i Verdensbanken,
- Manglende lokalt eierskap og lokal deltakelse
- Lån til klimatilpasning
Fordelene ved Klimatilpasningsfondet til FN:
- Legitimitet på bakgrunn av direkte rapportering til Kyotoprotokollen under UNFCCC-prosessen
- Unik demokratisk styringsmodell der utviklingslandene er i flertall og det er spesielle vilkår for å sikre at små øystater og MUL-land er representerte
- Stor åpenhet
- Modellen for direkte tilgang har potensial til å styrke nasjonalt eierskap og sikre en effektiv utbetaling av penger til nasjonale enheter
- Tilskudd til tilpasning blir ikke gitt som lån, men som bistand
Selv med den klare anbefalingen om å støtte klimatilpasningsfondet, så reflekterer rapporten også kritisk over hvilke forbedringer som kan gjøres, spesielt når det gjelder å sikre en rettighetsbasert tilnærming og deltakelse fra sivilsamfunnsorganisasjoner
Sverige bør:
- Å støtte Klimatilpasningsfondet økonomisk med et frivillig bidrag
- Å gi Klimatilpasningsfondet en rolle i kanaliseringen av klimatilpasningsstøtten som land har forpliktet seg til i Copenhagen Accord.
- Å foreslå at Klimatilpasningsfondets struktur bør brukes som utgangspunkt i diskusjoner om en ny klimafinansieringsmekanisme
- Å sikre at den såkalte sunset clause i PPCR blir opprettholdt
- Ikke å kanalisere tilpasningstøtte gjennom Verdensbankens CIFer, og på kort sikt, iverksette tiltak for å sikre at Verdensbankstøtten gis i form av bistand, ikke lån
Kilder:
- Rapporten: Makten över klimatpengarna - vem ska förmedla sveriges stödtill klimatanpassning i de mest utsatta länderna?
- Svenska kyrkan
- Diakonia
Foto: foto: Heléne Wikström/ikon
Namutebi Teodozia förlorade sina barn i aids och tar nu and om sina fyra barnbarn. Genom Lutherska världsförbundet ar de fått utbildning, ett nytt hus, en vattencistern och hjälp att bygga en latrin.