Mongolia: så langt fra Gud og så nær IMF

Mongolia er hardt rammet av finanskrisen på grunn av den kraftige nedgangen i prisen på kobber, og står nå overfor en ny krise i form av zud - en sykdom som truer med å drepe millioner av dyr i et land der det er 16 husdyr for hvert menneske.

Den triste skjebnen til Mongolia i disse dager får meg til å tenke på den avdøde meksikanske presidenten Porfirio Díaz sin mye sitert klage: "Stakkars Mexico, så langt fra Gud og så nær USA!"

Landet er hardt rammet av finanskrisen på grunn av den kraftige nedgangen i prisen på kobber, som er Mongolias viktigste eksportvare, og står nå overfor en ny krise i form av zud - en sykdom som truer med å drepe millioner av dyr i et land der det er 16 husdyr for hvert menneske. En tørr sommer, etterfulgt av en hard vinter har forsterket den dødelige sykdommen, og mongolene må betale en dyrt.

Dramatikken i Mongolia viser nok en gang at en permanent tilstand av sårbarhet treffer verdens fattigste land som et resultat av flere sammenkoblede kriser. Slik sårbarhet er dog ikke uunngåelig av natur. Den raske liberalisering og privatisering av Mongolias sovjetinspirerte økonomi på begynnelsen av 1990-tallet førte til en rask nedgang i landets industri og en oppblomstring av gamle gjetertradisjoner. En artikkel i The Economist - som ikke er kjent for sine kommunistiske allianser - kunne dessuten nylig rapportere at den post-kommunistiske æra også var vitne til en "nedbygging av store kollektiver, og gjetere savner nå ulike goder som stordriftsfordeler og tilgang til teknisk og administrativ ekspertise som tidligere hadde bidratt til å opprettholde driften gjennom harde vintre."

Men det "nye" IMF synes å ha liten nåde for landets ulykker. Ifølge kommende Eurodad-forskning på IMFs kriselån til lavinntektsland, som publiseres den 20. april, så forventes den mongolske regjeringens forbruksmål å bli kuttet allerede i 2010 siden den økonomiske oppturen er ventet å starte. Offentlige investeringer er programmert til å avta, noe som setter utsiktene for langsiktig vekst og utvikling i fare. Kapitalinvesteringer skal krympe fra 10,4 % av BNP i 2007 til 6,7 % i 2010. Avtalen Memorandum of Economic Policy mellom Mongolia og IMF fra februar 2010 bekrefter dette: IMF krever at Mongolia øker nivået av internasjonale reserver innen midten av 2010 for å redusere statens underskudd, og forbyr regjeringen å ta opp ny utenlandsgjeld.

IMF har også satt press på Mongolia for å reformere sine sosiale velferdssystem. Selv om dette er gjort på grunnlag av å gjøre sosiale utgifter mer effektive og mer rettet mot fattigdomsbekjempelse, så er vil i realiteten reformagendaen inkludere en konsolidering og reduksjon av antall sosiale velferdsgoder, en avvikling av utvalgte sosial velferdsgoder som ikke er avgjørende for de fattige (selv om det er vanskelig å forestille seg at de fattige i Mongolia blir bortskjemt av et overskudd av unødvendige goder), og et totalt beløp på $ 81 millioner spart på velferdsgoder fra 2008 til 2010.

Dette er svært kortsiktig sparing for et land der mer enn en tredjedel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og som desperat trenger å reversere konsekvensene av år med uhemmet privatisering og liberalisering, som økt sårbarhet for eksterne sjokk.

Selv om jeg ikke er helt sikker på hva Gud kan gjøre for Mongolia, så er det nå litt klarere hva IMF ikke er villig til å gjøre.

Foto: Jonathan Kos-Read



Les også: