Ros til norsk gjeldspolitikk, men fortsatt arbeid som gjenstår

Norge får ros av FNs spesialrapportør på gjeld og menneskerettigheter, Dr Cephas Lumina, i en rapport som legges frem for FNs menneskerettighetsråd tirsdag. Lumina fikk et innblikk i norsk gjeldspolitikk under sitt besøk i Norge i fjor, og trekker særlig fram slettingen av gjelden etter skipseksportkampanjen og at Norge i den forbindelse påtok seg medansvar som kreditor. Slett U-landsgjelda (SLUG) mener det er på høy tid at Norge nå følger opp med en omfattende gjeldsrevisjon. 

FN-rapporten berømmer Norge for den ”unike og progressive avgjørelsen om å slette gjelden til fem utviklingsland etter skipseksportkampanjen og for å eksplisitt anerkjenne sitt medansvar, som kreditor, for denne gjelden.” Rapporten trekker også frem at dette var en vanskelig avgjørelse siden det strider mot prinsippet om kreditorsolidaritet i Paris-klubben. Norge får også ros for sitt arbeid med ansvarlig långivning, og med å få på plass kriterier for vurdering av illegitim gjeld.

Styreleder i SLUG, Kristian Jahren Øvretveit, er enig i at Norge fortjener ros for sitt arbeid, men påpeker at det fortsatt er mye som gjenstår: ”Det er for eksempel ikke mer enn en måned siden SLUG lanserte en rapport som viser at Indonesia har gjeld til Norge som er illegitim”, sier Øvretveit. Rapporten han viser til, ”Is Indonesias debt to Norway illegitimate”, har tatt for seg to norske prosjekter i Indonesia som begge karakteriseres som feilslåtte utviklingsprosjekter. Lånene ble gitt under Suhartos regime, et av de mest korrupte diktatorregimer gjennom tidene. SLUGs rapport konkluderer med at det finnes flere paralleller mellom de feilslåtte indonesiske prosjektene og nettopp skipseksportkampanjen.

Dersom Norge ønsker å være et internasjonalt forbilde i gjeldssaker er det viktig at denne gjelden slettes, slik gjelda etter skipseksportkampanjen ble i 2006”, sier Øvretveit. Han peker også på viktigheten av at Norge gjennomfører en gjeldsrevisjon, som lovet regjeringserklæringen. En grundig gjennomgang av både Norges utestående gjeld og norsk utlånspraksis er nødvendig for å forsikre seg om at det ikke finnes lignende tilfeller i norsk utlånsportefølje nå, og at uansvarlig utlån ikke vil kunne skje i fremtiden. ”Dersom Norge som første kreditorland gjennomfører en gjeldsrevisjon, vil dette kunne sende et sterkt signal internasjonalt, på samme måte som slettingen av skipseksportgjelda gjorde det i 2006”, mener Øvretveit. Da vil det kanskje også vente mer ros fra FNs spesialrapportør på gjeld og menneskerettigheter i fremtiden.


Kilder:

Bilder:

  • Mr. Cephas Lumina, FNs spesialrapportør på gjeld og menneskerettigheter. Foto: FN
  • Kristian Jahren Øvretveit, leder i SLUG. Foto: SLUG


Les også: