DR Kongos gjeld i gribbenes klør

I 2010 fikk DR Kongo 12.3 milliarder dollar i gjeldsslette, noe Kongo hadde ventet syv år på å få, og som vil frigjøre sårt trengte midler til sosial sektor. Nå avsløres gribbefondspekulant Peter Grossmans kamp om å kreve inn 100 millioner dollar fra Kongo, for gjeldsbrev han selv betale kun noen millioner for. Han hevder kravet er legitimt.

Reporter Greg Palast avslører i en kort dokumentar for BBC, The Guardian og Democracy Now! hvordan gribbefond opererer i Kongo. Vi får til og med et lite glimt av hvem som er ansvarlige for disse fondene som tjener seg rike på å saksøke fattige land i britiske oversjøiske domstoler for å kreve inn gjeld som andre har mista troa på at vil betales tilbake.

Peter Grossman med gribbefondet sitt FG Hemisphere har tidligere brukt britiske domstoler for å vinne kampen om u-landsgjeld. Men ettersom britene nå har innført en permanent lov som forhindrer at gribbefond bruker domstolene i England, gjør smutthull i loven at spekulantene likevel kan ty til domstoler i det britiske skatteparadiset Jersey som ligger i den engelske kanal. I løpet av året skal Jersey bestemme seg for om domstolene skal få lov til å la de $100 millionene gå til gribbefondet.

Gjelda stammer fra lån gitt til Kongo fra Jugoslavia for å sette opp noen kraftlinjer i Kongo for tretti år siden. Kongo hadde ikke betalt ned på kostnadene av kraftlinjene da borgerkrig brøt ut i begge landene. Mens landene kjempet hver sin krig, benyttet gribbefond anledningen til å skaffe seg rettigheten til å kreve inn lånene. Hvordan dette gikk for seg, kan dere se i dokumentaren, hvor Greg Palast reiser til Sarajevo for å utforske hvordan gjeldsbrevene kom til å havne i gribbefondenes hender.

Gribbefondene er juridiske spesialister og har ressurser til å føre harde rettssaker mot fattige land for å tvinge dem til å betale tilbake gamle lån. Virksomheten fra gribbefond er oppfattet som svært bekymringsfullt både av gjeldsslettebevegelsen, IMF og av flere lands myndigheter ettersom den truer effekten av å gi fattige land gjeldsslette.

Norske myndigheter er bekymret for effekten gribbefondene har på gjeldssletteprosessene. I 2007 bidro derfor Norge med 60 millioner kroner i et spleiselag med andre land og Verdensbanken for å kjøpe opp og deretter slette en gjeldspost Nicaragua satt med. Oppkjøpet ble gjort for å hindre at gjelden havnet i klørne hos et gribbefond. Norge karakteriserer tiltaket som effektivt, og utelukker ikke å gjennomføre tilsvarende oppkjøp i fremtiden.


Se dokumentaren til Greg Palast her.
Last ned Eurodads rapport om gribbefond: Taming the Vultures.



Les også: