Gjeldsrevisjon: Neste skritt i den arabiske våren?

I forbindelse med den pågående demokratiseringsprosessen i Nord-Afrika og Midtøsten har mange spørsmål om landenes gjeld nok dukket opp. Hvem har tatt opp lånene? Hva har pengene blitt brukt til? Er det riktig at et eventuelt nytt demokratisk regime må betale tilbake denne gjelden? En måte å finne svar på disse spørsmålene er ved gjennomføre gjeldsrevisjoner.

Hva er en gjeldsrevisjon?

Opprinnelig ble begrepet gjeldsrevisjon lansert fra sivilsamfunn som en metode å gå gjennom utviklingslands gjeld og få oversikt over deres gjeldssituasjon og da særlig for å avgjøre gjeldas (il) legitimitet. Dette kom som et svar på at ingen av de eksisterende gjeldssletteinitiativene tok med låns legitimitet i sine vurderinger. I en slik gjennomgang av et lands gjeldsportefølje ser man på om lånekontraktene samsvarer med lover og standarder knyttet til utlån og låneopptak. Eksempler på hva man bør se på i en gjeldsrevisjon er hvordan lånet ble tatt opp, hvem som tok opp lånet, om låneopptaket var en følge av demokratiske prosesser, hva lånet ble brukt til, lånets rente og andre betingelser knyttet til lånet, samt landets utlåns/lånepolitikk generelt. Dersom man finner uregelmessigheter knyttet til punktene over vil det kunne være aktuelt å slette eller la være å betale tilbake hele eller deler av denne gjelda. 

Vind i seilene for gjeldsrevisjoner

Siden gjeldsrevisjon for første gang kom inn i gjeldsvokabularet er det svært få gjeldsrevisjoner som har blitt gjennomført. Ecuador gjennomførte i 2007-2008 den eneste regjeringsstyrte gjeldsrevisjonen hittil. I tillegg har enkelte sivilsamfunnsorganisasjoner gjennomført egne gjeldsrevisjoner av lands gjeld, samt oppfordret til gjeldsrevisjoner i mange utviklingsland. Gjeldsrevisjon er med andre ord et relativt uprøvd virkemiddel i gjeldspolitikken. I det siste har allikevel gjeldsrevisjoner fått vind i seilene.

Finanskrisen har ført til at gjeldspolitikk igjen er på alles lepper omtrent 10 år etter den store Jubileekampanjen. Denne gangen er det riktignok ikke utviklingslandene som får størst oppmerksomhet, men gjeldstyngede land i Europa. Mange grupper som tradisjonelt ikke har vært mye involvert i gjeldsspørsmål tar nå til orde for å gjennomføre gjeldsrevisjoner i sine egne land. De ønsker å se på låneopptakene til de europeiske statslederne for å se hvordan det kunne gå så galt som det har gått. Både i Hellas, Irland og Spania finnes det mange organisasjoner som engasjerer seg i arbeidet med å få gjennomført nasjonale gjeldsrevisjoner.

Også i Norge har gjeldsrevisjon de siste årene fått mer oppmerksomhet, og både Storting og regjering har stilt seg bak kravet om at Norge gjennomfører en gjeldsrevisjon. Utgangspunktet for en slik gjeldsrevisjon er riktignok svært annerledes enn i de andre europeiske landene, i stedet for å se på egne låneopptak ønsker nemlig Norge å se på sine utlån, og da særlig utlån til utviklingsland. I den forbindelse vil man også kunne se på egen utlånspolitikk og dermed forsikre seg om at fremtidige utlån følger retningslinjer for ansvarlig utlån. Norge vil med dette bli den første kreditoren som gjennomfører en gjeldsrevisjon.

Tilbake til den arabiske våren

I flere av landene som har gjennomgått demokratiseringsprosesser under den arabiske våren, har det blitt stilt spørsmål om hva som skal skje med landenes gjeld. I Egypt har også tanken om en gjeldsrevisjon blitt luftet. At landene ikke har hatt demokratiske styresett er det liten tvil om. At diktatorene som har styrt landene i mange tilfeller har beriket seg selv stort på bekostning av befolkningen er det vel heller ikke mye tvil om. Spørsmålet om hva lånene som disse regimene har tatt opp faktisk har blitt brukt til vil da naturlig følge. Mye tyder på at en gjeldsrevisjon vil kunne finne kritikkverdig forhold rundt disse låneopptakene, og da bør i så fall gjelden slettes. Dersom nye, demokratiske styresett opprettes, må disse slippe å arve denne diktatorgjelden.

Også Norge kan gjøre grep for å sikre en best mulig start for de nye demokratiene i Nord-Afrika og Midtøsten. Ved å gjennomføre den planlagte gjeldsrevisjon på norske utlån vil man kunne sikre seg at landene i hvert fall ikke betaler på illegitim gjeld til Norge.

Artikkelen stod på trykk i Gjeldsbrevet nr 2, 2011.

Bladet kan lastes ned her.

Foto: Essam Sharaf



Les også: