IMF og Verdensbankens vårmøter 11.-16. april, 2011

Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken samlet rett før påske en stor mengde politikere, byråkrater og sivilsamfunnsrepresentanter på en av institusjonenes faste årlige møteplasser, Vårmøtene i Washington DC. Fra SLUG deltok daglig leder, Sigrun Espe. Les mer om møtene og tema som gullsalg, kapitalkontroll, kondisjonaliteter, financial intermediaries og energistrategi.

Under Vårmøtene var det lagt opp et bredt program i det såkalte sivilsamfunnsforumet der relevante og aktuelle tema ble løftet fram og debattert. I tillegg til dette pågår både åpne og lukkede møter i regi av medlemsland, IMF og Verdensbankens, samt møter mellom sivilsamfunnsrepresentanter og deres respektive styrerepresentanter, og offisielle møter i IMFs International Monetary and Financial Committee (IMFC) og Verdensbankens Development Committee. Disse to komiteene kommer med sine offisielle uttalelser etter Vårmøtene, men innholdet speiler ikke nødvendigvis de viktigste temaene for sivilsamfunnsmøtene. Uttalelsene i år nevner utfordringer som står i veien for økonomisk stabilitet og gjeldsbærekraft, men går ikke inn på tema som sivilsamfunnet har uttrykt stor bekymring for, som for eksempel Verdensbankens økende bruk av finansielle mellomledd gjennom International Finance Corporation (IFC) eller Bankens ledende rolle i det grønne klimafondet.

Andre tema som stod sentralt på sivilsamfunnets agenda under møtene var blant annet IMFs gullsalg, kapitalkontroll, den kommende gjennomgangen av IMFs kondisjonalitetskrav og Verdensbankens energistrategi.

Når det gjelder prioriteringer for overskuddet etter IMFs gullsalg, ber en lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner IMF om å allokere disse midlene til gjeldsslette for lavinntektsland rammet av krise. Etter en første styrediskusjon i IMF-styret er meningene splittet. Selv om gjeldsslette var et av sekretariatets forslag for styret, dreide styrediskusjonen seg i stor grad rundt tre hovedforslag: 1) styrke IMF inntektsmodell for å sikre en videre bærekraftig inntektsbase, 2) øke den økonomiske bufferen til IMF som beskytter fondet i tider med høyere risiko i finanssektoren, og 3) minske eller fylle det forespeilede hullet i IMFs kapasitet til å støtte LICs etter 2014.

IMG 1025-size322x241quality75

Sivilsamfunnsorganisasjoner vil jobbe for å sikre at overskuddspengene går til lavinntektsland, men vi mener at det beste og viktigste IMF kan gjøre er å tilby ekstra støtte i form av gjeldsslette, ikke nye lån. Spesielt hardt rammet er de landene som blir rammet av ulike former for kriser og eksterne sjokk. Derfor foreslår sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden at IMF kanaliserer pengene til fondetPost-Catastrophe Debt Relief (PCDR)og utvider kriteriene for støtte slik at flere lavinntektsland i krise kan få støtte.

De nordisk-baltiske representantene argumenterte for at overskuddet burde deles på flere tiltak, og at de to første alternativene nevnt over burde prioriteres. Representantene hadde ingen kommentarer, men noterte flittig da vi snakket om bruk av PCDR. Dette hadde tydeligvis ikke blitt diskutert grundig i nordisk-baltisk gruppe eller IMF-styret.

Uken før Vårmøtene kom IMF med en offisiell uttalelse om bruken av kapitalkontroll, eller verktøy for å styre kapitalstrømmer som IMF omtaler det som. Etter en tidligere svært negativ holdning til kapitalkontroll åpner IMF nå for at kapitalkontroll i noen tilfeller kan være det riktige steget. Dette er et steg i riktig retning, og større politisk handlingsrom for utviklingsland er svært viktig for å sikre økonomisk stabilitet og utvikling. Sivilsamfunnet er fremdeles bekymret for at IMF har et vel snevert syn på kapitalkontroll og at dette fremdeles blir sett på som en siste utvei av fondet.

IMF-representantene fra nordisk-baltisk krets mente at IMF har blitt mer pragmatiske på dette punktet, og var enige med IMF om at det første steget når et land opplever økonomisk uorden er å gjenopprette orden gjennom politikkjusteringer, for så å innføre motkonjunktur-tiltak, og som siste utvei innføre ordninger for å regulere kapitalstrømmer. I IMF-styret har nordisk-baltisk gruppe understreket at et lands kapitalreguleringer må være midlertidige, må ha en tydelig exit-strategi, og må være transparente.

IMF skal ha en gjennomgang av sine kondisjonalitetskrav, og selv om vi ser det som positivt at alle former for kondisjonaliteter blir inkludert i gjennomgangen, er sivilsamfunnet fremdeles bekymret for at gjennomgangen ikke skal se på kondisjonalitetenes konsekvenser for fattigdomsreduksjon, for muligheten til å investere i sosial sektor, eller for nasjonale utviklingsspørsmål. IMF-representantene vi møtte med svarte ikke direkte på vår bekymring, men de tok innspillet til etterretning. 

IMG 0984-size331x248quality75

Den pågående gjennomgangen av IFC skal opp til styrediskusjon i mai, og selv om investeringer gjennom finansielle mellomledd (FI) nå er foreslått tatt inn gjennom ulike risikokategorier, mener sivilsamfunnet at flere aspekter ved Verdensbankens private investeringsarm må vurderes grundigere. Blant annet er det problematisk at IFCs klienter kan velge om de vil gjennomføre vurderinger av hvordan de påvirker menneskerettighetene, at informasjonen som legger grunnlaget for om FIene kategoriseres som høyrisiko eller ikke kommer fra FIene selv, og at høyrisikoprosjekt kan unngå ettersyn dersom de er plassert i en lavrisiko-portefølje. Vi mener også at det er behov for å få inn klar tekst om at IFC ikke skal bruke skatteparadis med mindre de kan argumentere for at dette er utviklingsfremmende.

De nordisk-baltiske verdensbankrepresentantene hevder deres krets langt på vei er enige i våre innspill, og at de jobber inn i styret for øktdue diligenceog for økt transparens når det gjelder investeringene. De møter en del motbør, blant annet fra stemmer som hevder at for mange betingelser vil føre til at IFC vil slutte å eksistere. Når det gjelder menneskerettigheter har nordisk-baltisk krets finansiert et trust-fund som har som mål å drive analytisk arbeid om menneskerettigheter og bygge opp kompetanse om menneskerettighetsspørsmål internt i banken.

Verdensbankens energistrategi har vist seg å by på flere utfordringer enn det som var forventet, og det siste utkastet har møtt kritikk ikke bare fra sivilsamfunnet, men også fra mange utviklingsland. Sivilsamfunnsorganisasjoner har lenge jobbet for mer satsing på ren og fornybar energi og utfasing av kull. Disse kravene blir delvis imøtekommet ved at det i utkastet blir foreslått at mellominntektsland ikke lenger skal få støtte til kullbaserte energiprosjekter, men at lavinntektsland fremdeles ville få støtte til å satse på kull siden dette er den billigste måten å sørge for tilgang til energi.

Under Vårmøtene gikk diskusjonene i Committee on Development Effectiveness(CODE) i stå etter at flere av mellominntektslandene kritiserte Verdensbanken for å opptre diskriminerende i kullspørsmålet. Argumentet brukt av Brasils Rogério Studart var at det å ikke støtte kullenergi vil ramme de fattigste landene som på dette tidspunkt ikke har råd til renere eller fornybar energi. Men selv om han trekker fram de fattigste landenes behov for kullprosjekter, er det nettopp forskjellsbehandlingen av mellominntektslandene og lavinntektslandene han kritiserer og kaller urettferdig.

Sivilsamfunnsorganisasjoner mener fremdeles at det er riktig av Verdensbanken å stoppe støtten til kullprosjekter i mellominntektsland, og ønsker samtidig at banken skal gå enda lenger og gjøre mer for å sikre ren og fornybar energi også i lavinntektsland. I tillegg til dette er sivilsamfunnet bekymret for den ukritiske holdningen til store vannkraftsprosjekter. Vi krever at grundige risikovurderinger blir gjort, og at man hele tiden ser på hvem energien går til - målet må hele veien være å sikre at de fattigste på landsbygda får tilgang til energi fra de Verdensbank-støttede prosjektene.

I møte med europeiske styrerepresentanter om dette ville de gjerne ha innspill fra oss om hvordan de kunne jobbe fram mot et kompromiss. Verdensbankrepresentantene oppfordret NGOene til å gå i dialog med partnere og myndigheter i utviklingsland, for de mente det var der problemet lå nå.

Gjeldssletteordningen for de mest gjeldstyngede fattige landene, HIPC
, har hatt sine mangler, men har ført til gjeldsslette for mange land. Nå går denne ordningen mot slutten. IMF har kalkulert med at ¼ av alle landene som har fullført HIPC og ¼ av lavinntektsland som ikke kvalifiserte for HIPC allerede er i, eller står i fare for nye gjeldskriser. Verken IMF eller Verdensbanken har satt en ny gjeldsslettemekanisme på dagsorden, til tross for at det er et tydelig behov for en ny internasjonal ordning.


SLUGs reise til Washington ble dekket av Forum for Utvikling og Miljø, og dette referatet er også å finne på ForUMs hjemmeside.

Les også Sigruns blogginnlegg fra vårmøtene.

Bilder (SLUG):
#1: Jubilee USA arrangerte kampanjestunt mot IMF og gullsalget.
#2: Hovedkontoret til Verdensbanken. 



Les også: