Ny vår for gjeldsslettemekanismer?

Den arabiske våren var et opprør mot undertrykkende regimer og en kamp for demokrati og økonomisk vekst. Den samme våren havnet de europeiske landene i en gjeldskrise som tidligere bare kjennetegnet fattige utviklingsland. Mens tunisiere, egyptere og libyere kjempet for frihet i sine hjemland, jobbet Hellas, Portugal og Spania sammen med resten av EU for et europeisk redningsfond for å redde euroland i gjeldskrise. Demonstrantene i de to verdensdelene kjempet mot ulike maktinnehavere, men fellesnevneren var den samme: gi oss et mer rettferdig økonomisk system! 

Gjeld som arvegods

Til tross for at opprørene har gitt ulike resultater i de forskjellige landene, har de fortsatt noe til felles: de sittende eller avgåtte diktatorene har tatt opp skyhøy gjeld for å kunne finansiere undertrykkingen. Når de (forhåpentligvis) går av en etter en, er det befolkningen og en demokratisk valgt regjering som sitter igjen med regningen. Regimeskiftene har ført til en internasjonal diskusjon om gjeldsslette[1], men det er fortsatt langt igjen før vi har et system med gode, forutsigbare mekanismer for hvordan man håndterer nedarvet diktatorgjeld og andre typer illegitime utlån. Slik systemet fungerer i dag vil de Nordafrikanske landene arve gjelden fra sine avgåtte diktatorer, noe som definitivt legger en demper på frigjøringsfesten. Demonstrantene i Tunisia og Egypt har klart å kaste et urettferdig og udemokratisk styresett. Nå er det på tide at verdenssamfunnet klarer å utarbeide en åpen og rettferdig mekanisme for å håndtere gjeldsbyrdene deres.

Gjeldsbevegelsen i Norge og internasjonalt har i lang tid arbeidet for opprettelsen av en internasjonal gjeldsslettemekanisme for behandling av både ikke-bærekraftig og illegitim gjeld. Hittil har gjeldsslette blitt vurdert av den såkalte Parisklubben, en gruppe av 19 utlånerland, deriblant Norge, som møtes bak lukkede dører for å bli enige om hvorvidt gjelden til et lånerland skal restruktureres og slettes. Dagens gjeldsslettesystem styres altså av de samme landene som står for utlånene, og som har en egeninteresse i å fortsette å kreve inn gjelden, uavhengig av om dette er lån som skulle vært gitt i utgangspunktet.

Ny vår for gjeldsslettemekanismer?

SLUG, sammen med norske myndigheter og det internasjonale gjeldsslettenettverket mener at gjeldsslettespørsmål bør behandles av en upartisk tredjepart som avgjør hvordan gjeldsproblemene skal behandles, på en rettferdig, åpen og uavhengig måte. Regjeringen anerkjenner ideen om en slik mekanisme i Soria Moria II, hvor det skrives: "Regjeringen vil arbeide for internasjonal gjeldsslettemekanisme for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon."

European Network on Debt and Development (Eurodad), har utarbeidet ti prinsipper som burde ligge til grunn for en internasjonal gjeldsslettemekanisme. Slett U-landsgjelda stiller seg bak disse.

1. Opprettelse av en instans som er uavhengig av kreditorer. I dag forhandles gjeldsslette innenfor rammer bestemt av utlånerland, enten det er gjennom Parisklubben eller gjennom kreditordominerte institusjoner som Verdensbanken og IMF. For å sørge for en upartisk behandling er det viktig at en gjeldsslettemekanisme er uavhengig av interessepartene.

2. Uavhengige meglere
. Beslutningene om eventuell gjeldsslette må tas av en nøytral part

3. Mandat til å vurdere legitimitet.
En gjeldsslettemekanisme må kunne ta stilling til om gjelden er illegitim. Les mer om illegitim gjeld i kapittel 1.

4. Mandat til å vurdere helheten av gjeldsproblemet
. Etter at eventuell illegitim gjeld er trukket fra, skal den resterende gjelden behandles i én helhetlig prosess. Slik vil alle kreditorer få samme behandling, og man unngår gratispassasjer-problemet der de kreditorene som holder seg unna gjeldsforhandlinger lenge nok, slipper å måtte slette gjeld. Man unngår også gribbefond, fordi alle kreditorer må gjennom den samme prosessen.

5. Både utlåner og låntaker kan ta initiativ
til en gjeldsprosess, og gjeldsbetjeningen fryses mens behandlingen pågår.

6. Vurdering av låntakerlandets økonomiske situasjon skal foretas av en uavhengig instans.
Gjeldens bærekraft skal ikke vurderes av kreditorer – som Verdensbanken og IMF - slik det er i dag, men for eksempel av et FN-organ.

7. Gjeldsbetjening skal ikke gå på bekostning av grunnleggende behov.
Et bærende prinsipp ved gjeldsforhandlinger må være at et land ikke kan ha gjeldsbyrder som gjør det ute av stand til å sørge for befolkningens grunnleggende behov.

8. Gjennomsiktighet.
Gjeldsforhandlingene må være åpne og resultatet offentliggjøres.

9. Deltakelse.
Alle berørte parter må ha rett til å bli hørt; det gjelder både utlåner og låntaker, samt grupper som representerer befolkningen i låntakerlandet.

10. Håndhevelse.
Alle parter må respektere beslutningene tatt av de uavhengige meklerne. Det kan sikres ved at gjeldsslettemekanismen inkorporeres i internasjonal rett.

Gjeld som gjelder alle

Ideen om en internasjonal gjelsslettemekanisme har vært diskutert i sivilsamfunnsgrupper i årevis. Opp gjennom årene har det blitt fremmet mange ulike forslag i håp om å tiltrekke politikernes oppmerksomhet. Ikke overraskende måtte det nasjonale økonomisk kriser til før de vestlige maktinnehaverne så behovet for nye mekanismer for å sikre gjeldsrettferdighet. I juli 2010 fremmet Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble et forslag for EUs Task Force on the Strenghtening of the European Monetary Union, som ville vært utenkelig bare noen måneder tidligere. I lys av den vanskelige gjeldssituasjonen i Europa tok Schäuble til orde for å opprette et internasjonalt rammeverk for stater som ikke er i stand til å betjene sin gjeld.

En slik mekanisme krever at nye regler kommer på plass for å sikre gjeldsrettferdighet. I kjølvannet av finanskrisen har det vist seg at økonomien i flere europeiske land har vært skjørere enn antatt, og i land som Hellas, Irland og Portugal er økonomien i fare å bryte fullstendig sammen. Det er foreslått ulike mekanismer for å unngå fullstendig kollaps, blant annet har det blitt etablert et krisefond, European Stability Mechanism (ESM), som etter planen vil få en utlånskapasitet på 500 milliarder Euro, eller omlag 4000 milliarder kroner. Fondet skal redde euroland i gjeldskrise og håpet er at dette vil styrke tilliten til euroen.

Når EU nå ønsker å opprette mekanismer for å håndtere gjeldsproblemer innad i EU er det viktig at man også ser på muligheten for å opprette tilsvarende globale mekanismer, slik at løsningsmekanismene for gjeldsproblemer blir de samme for alle. Den arabiske våren og gjeldskrisen i Europa har vist oss at vestlige, demokratiske valgte regjeringer kan bruke lånte penger like bekymringsfritt og hensynsløst som de mer diktatoriske regimene i Nord-Afrika. Behovet for et stødigere rammeverk for ansvarlig utlån, og mer stabile gjeldssettemekanismer og behandling av illegitim gjeld er ikke lenger bare et utviklingslandsproblem: Etter våren 2011 er gjeldskrise et problem som også angår Vesten. La oss håpe at Europas erfaringer baner vei for nye gjeldsslettesystemer, som igjen vil komme nye Nordafrikanske demokratier til gode. Etter våren 2011 er gjeld blitt et tema som gjelder alle.

Skrevet av Gina Ekholt. Artikkelen stod på trykk i Gjeldsbrevet nr. 2, 2011.

Foto: Jonathan Rashad


[1] Barack Obama tok 19. mai 2011 initiativ til gjeldsslette for Egypt.



Les også: