Slett Pakistans gjeld!

I august 2010 stod Pakistan overfor den verste naturkatastrofen i landets historie. Det var nesten umulig for gjeldstyngede og kriserammede Pakistan å tilfredsstille de millioner av kriserammedes grunnleggende behov. Pakistan ble kastet ut i en menneskelig og økonomisk krise. Les Syed Abdul Khaliqs analyse av gjeldskampanjen i Pakistan. 

Gjeldskampanjen

Rundt 20 millioner ble fordrevet på grunn av enorme ødeleggelser etter flommen. Infrastruktur ble totalskadd og det økonomiske tapet var enormt. Kort tid etter at katastrofen rammet, formet en allianse av sosiale bevegelser, fagforeninger og frivillige organisasjoner seg under navnet Pakistan Debt Cancellation Campaign (PDCC). Formålet med PDCC var å mobilisere massene ved å avsløre den menneskefiendtlige politikken til de internasjonale finansinstitusjonene og synliggjøre spørsmålet om illegitim gjeld og dens påvirkning på akselererende fattigdom i Pakistan. 

Over 27 pakistanske organisasjoner støtter kampanjen, og kravene inkluderer umiddelbar frys av gjeldsbetjening, sletting av utenlandsgjeld og kanalisering av frigjorte midler til de flomrammede. Kampanjen ble raskt populær og tiltrakk seg både advokater, akademia, intellektuelle, faglige aktivister og media.

En rekke aktiviteter har blitt gjennomført, inkludert seminarer, møter, pressekonferanser, demonstrasjoner og sultestreiker. Store og små offentlige møter har blitt organisert i større byer, i småbyer og i flomrammede områder for å fremme kravene om gjeldsslette på grasrotnivå. Som et ledd av kampanjen ble det arrangert en tre-dagers sultestreik foran Verdensbankbygningen i Islamabad for å tvinge banken til å svare på vårt krav om et inspeksjonspanel for flomskadene.

Kampanjen viser katastrofens langsiktige virkninger på nasjonal økonomi og hevder at Pakistan er ute av stand til å takle katastrofer som denne på egen hånd. Pakistan bør erklære ensidig suspensjon av nedbetaling av utenlandsgjelda som nå er på 58,5 milliarder dollar. De enorme summene som går ut av landet må heller brukes til å hjelpe den flomrammede befolkningen.

Gjeldsaksjonister har mobilisert stort og har oppfordret regjeringen til å ta radikale steg for å takle den alvorlige gjeldsbyrden. Internasjonale lover, vedtak, presedenser og protokoller kan gi støtte dersom Pakistan krever gjeldsslette og nekter å betale utenlandsgjeld, spesielt i en slik kritisk situasjon. Det å nekte å betale gjeld er ikke nytt, men en lovlig rett mange fattige land allerede har benyttet seg av.

Pakistan ble i mange år ble drevet av udemokratiske regimer som holdt på makten med vestlig støtte, blant annet gjennom store lån som gjorde lite for vanlige folk. Slikt uansvarlig utlån har ført til at Pakistan i dag bruker 3 milliarder dollar i året på gjeldsnedbetaling. Pakistan må slippe å pantsette sin fremtid ved å ta opp nye lån til nødhjelpsarbeid. Pakistan trenger umiddelbar sletting av ubetalbar og urettferdig gjeld, og nødhjelp i form av bistand, ikke lån.

Folk først, ikke gjeld

Pakistan bør mobilisere alle tilgjengelige ressurser til flomofrene. Det viktigste etter en katastrofe er å oppfylle befolkningens grunnleggende menneskelige behov. Det er viktig at nødhjelp ikke blir slukt opp av gjeldsnedbetaling.

PDCC er bevæpnet med juridiske argumenter i favør av gjeldsslette. Internasjonale lover, vedtak og protokoller kan brukes som juridisk begrunnelse for å nekte å betale utenlandsgjelden og be om gjeldsslette. En av disse oppstod etter en naturkatastrofe lik den som rammet Pakistan og kalles loven om "State of Necessity". Foruten denne har FNs menneskerettighetskommisjon vedtatt flere resolusjoner om gjeld og strukturtilpasning.

Det er intet mindre enn kriminelt at et land så fattig som Pakistan blir tappet for ressurser hvert år for å tilbakebetale utlånere som ga urettferdige lån til diktatorer i flere tiår. 

Pakistans regjering

Til tross for vedvarende press fra det nasjonale sivile samfunn har den pakistanske regjering vært tilbakeholdne med å ta opp gjeldsspørsmålet med internasjonale finansinstitusjoner og donorer, noe som har gitt internasjonale finansinstitusjoner og donorer grunn til å avvise sivilsamfunnets krav om gjeldsslette. Sivilsamfunnet har fordømt denne oppførselen.

Saken ble endelig løftet fram på møtet i Interparlamentarisk Union (IPU) i oktober 2010. Som svar på den Pakistanske delegasjonens krav vedtok IPU enstemmig en resolusjon for gjeldslette til Pakistan. Som en oppfølging av IPU-resolusjonen vedtok også et enstemmig pakistansk senat i november en resolusjon for gjeldslette. Dette var viktig for gjeldskampanjen i Pakistan, og det var en tilbakevisning av kreditorenes påstander om at pakistanske myndigheter ikke vil ha gjeldslette.

I november ble Pakistan Development Forum (PDF) avholdt i Islamabad. Regjeringen har alltid vært nølende til å be om gjeldslette, og derfor var representanter fra gjeldskampanjen til stede på møtet for å argumentere for behovet for gjeldsslette. Som følge av denne intervensjonen ble Pakistans innenriksminister tvunget til å støtte sivilsamfunnets krav for gjeldsslette. Dette skapte oppslag i nasjonale avisene neste dag.

Donorene

Donorenes mener at gjeldslette er en lite effektiv måte å frigjøre økonomiske ressurser, og ikke nødvendigvis i Pakistans interesse. Det å slette Pakistans gjeld vil kreve midler som ellers kunne ha gått til umiddelbar nødhjelp.

Donorenes andre argument mot gjeldsslette er at Pakistans finansminister motsatte seg gjeldslette, redd for at dette ikke ville være bra for fremtidige investeringer i Pakistan. Ironisk nok deltok den samme finansminister på senatets resolusjon som enstemmig ba om gjeldslette for Pakistan. Men donorene ignorerte ministerens rolle i senatet.

Et tredje argument er at Pakistan er et mellominntektsland og har dermed ikke rett til gjeldslette. Et relevant poeng her er at Pakistan ble mellominntektsland først i fjor og burde kvalifisert for gjeldsslette, gitt at 60 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen; 54 prosent er analfabeter og 32 prosent av barn er underernærte.

Gjeldsrevisjon - en mulig langsiktig løsning

Til tross for en sterk sivilsamfunnskampanje er ikke de internasjonale finansinstitusjonene og donorer i humør til å slette gjeld. Regjeringen i Pakistan har valgt å overholde IMFs krav og kutte i offentlige utgifter, som blant annet vil føre til at befolkningen får redusert tilgang til offentlige tjenester og sosialt vern.

I tillegg til dette har regjeringen besluttet å utsette gjenoppbyggings- og rehabiliteringsprosjekter til en kostnad av rundt $ 9 milliarder i de flomrammede områdene på grunn av behovet for innsparinger og mangelfulle bistandsløfter fra det internasjonale samfunnet.

Befolkningen er stadig mindre villig til å akseptere den uretten reformene fører med seg. For å motarbeide denne situasjonen jobber pakistansk sivilsamfunn for å finne en langsiktig løsning på gjeldsproblemet.

Kravet om en gjeldsrevisjon får økende støtte. Organisasjoner som CADTM-Pakistan og medlemmer av PDCC mobiliserer for å få på plass en gjeldsrevisjon kombinert med suspensjon av gjeldsnedbetaling. Målet med revisjonen er å identifisere den ulovlige, illegitime og odiøse delen av Pakistans gjeld. Dette kan by på en mulig langsiktig løsning for Pakistan og gjeldsproblemene.



Foto #1: En familie vender tilbake til en fortsatt oversvømt landsby etter flommen i Pakistan 2010. Av Russell Watkins, Flickr CC.



Les også: