Rapport: Storm i horisonten? (2011)

Ny Eurodad-rapport gir en kritisk analyse av Verdensbankens rolle i klimafinansiering. Sivilsamfunnsorganisasjoner har lenge kritisert Verdensbanken som kanal for klimafinansiering basert på bankens tvilsomme bakgrunn innenfor klima og miljø.

Rapporten "Storm on the horizon? Why World Bank Climate Investment Funds could do more harm than good" fokuserer på en ny bekymring når det gjelder Verdensbankens rolle i klimafinansiering: hvordan banken har tenkt å fordele klimamidlene, gjennom klimainvesteringsfond (CIF). Rapporten konkluderer med at banken ikke er den best egnede institusjonen til å kanalisere klimamidler. Banken setter for lave standarder for en legitim og utviklingsvennlig klimafinansieringsarkitektur for fremtiden.

Del én av rapporten, ”Klimainvesteringsfondenes finansieringsinstrumenter: passende for utvikling?”, vurderer kritisk hvordan finansieringsinstrumentene Verdensbanken bruker bidrar til eller hindrer rettferdig og bærekraftig utvikling i Sør. Konklusjonene er at bare en sjettedel av midler som har blitt lovt vil bli levert som bistand. Etter den økonomiske krisen har mange av de allerede gjeldstyngede landene blitt skjøvet videre ut i gjeldsproblemer, og lån til klimafinansiering kan forverre den økonomiske situasjonen for disse sårbare landene ytterligere.

Del to, ”Hvorfor tildelingskriterier betyr at mottakerne av klimafinansiering ikke alltid er de mest sårbare”, skisserer hvordan valgbarhet og tildelingskriterier kan begrense politisk handlingrom som utviklingsland trenger for å ta egne valg mot bærekraftig utvikling.

I del tre, ”Hvorfor privat finansiering er et risikabelt alternativ for klimakrisen”, hevder rapporten at over en tredel av CIF-midler kanaliseres til privat sektor. Imidlertid er det uklart hvilke sikkerhetstiltak som er på plass for å sikre at privat sektor - som per definisjon søker å maksimere sin profitt - bidrar til å støtte de mest sårbare og imøtekomme behovene til de fattige. Alt for ofte blir offentlige midler ment for klima- og utviklingsformål i de fattigste og mest sårbare landene brukt til å subsidiere private sektor i høy- og mellominntektsland. Andre risikoer inkluderer mangel på åpenhet samt miljømessige og sosiale beskyttelsestiltak.

Sett i lys av analysen av Verdensbankens kanalisering av klimamidler og forholdet til finansieringsinstrumenter avslutter rapporten med å skissere grunnene til at Verdensbanken ikke er den beste institusjonen for å kanalisere klimafinansiering eller for å sette de høyeste standarder for en legitim og utviklingsvennlig klimafinansieringsarkitektur for fremtiden.

Basert på funnene i rapporten har Eurodad samlet dette knippet anbefalinger:

  • Mesteparten av alle midler til klimafinansiering bør gis som bistand, og all støtte til klimatilpasningstiltak må gis som bistand.
  • Klimalån må ikke gis til land i gjeldskrise. Støtte bør heler gis som bistand.
  • Bruken av finansieringsinstrumenter må vurderes i lys av utviklingsmessige utfall.
  • Ingen politiske kondisjonalitet bør knyttes til klimafinansiering.
  • Finansiering av klimamidler gjennom å kanalisere offentlige midler gjennom privat sektor involverer mange farer. Strenge kriterier og standarder må knyttes til private finansieringskilder for å sikre at målene nås og at de mest berørte nyter godt av støtten.
  • Høyeste standard for åpenhet må brukes på styring og forvaltning av klimamidler, inkludert full offentliggjøring av vilkår og betingelser for alle finansieringsavtaler.

Last ned rapporten 



Les også: