Skremmende funn i den irske gjeldsrevisjonen

Mange irer mener regjeringen sviktet dem da den tok på seg en enorm offentlig gjeld til fordel for banker og utenlandske selskap i kjølvannet av finanskrisa i 2008. Funnene fra gjeldsrevisjonen som nå er gjennomført av irske forskere, fagbevegelse og sivilsamfunn er virkelig skremmende, mener forfatterne.

Revisjonen avslører kompleksiteten bak hvem som egentlig eier Irlands gjeld. Revisjonen avdekker at en stor del av den offentlige gjelda har oppstått som et direkte resultat av bankkrisa og avgjørelsen om å redde de irske bankene gjennom den såkalte "bank guarantee scheme" i 2008. Da privat gjeld ble offentlig skjøt naturlig nok den offentlige gjelda i været. Siden har også profilen til de som investerer i irsk gjeld forandret seg, og består nå av mer spekulative investorer.

På grunn av den voksende offentlige gjelda, har regjeringen måttet kutte mye i offentlig forbruk. Dermed lider vanlige mennesker, særlig fattige, på grunn av private aktørers uaktsomhet. Selv Martin Wolf, sjefsøkonom i Financial Times (30.11.2010), påpeker at det burde vært de private kreditorene som tok ansvar for denne gjelda.

Gjeldsrevisjon

En gjeldsrevisjon er en gjennomgang av utestående gjeld eller lån, avhengig av om landet som gjennomfører revisjonen er et debitorland eller et kreditorland. I en rapport fra FNs spesialrapportør for gjeld og menneskerettigheter til FNs menneskerettighetsråd i 2009, understrekes det at nasjonale gjeldsrevisjoner er viktige redskap for å danne et grunnlag for analyser av lands gjeld og hvordan gjeldsbetalinger påvirker menneskerettighetene. Gjeldrevisjoner i både kreditor- og debitorland kan altså bidra til å kartlegge lånenes natur og avgjøre den riktige veien videre.

De siste årene har regjeringer, parlamenter og sivilsamfunnsgrupper i en rekke debitorland gjennomført gjeldsrevisjoner, slik som nå er blitt gjort i Irland. Formålet med revisjonene har blant annet vært å fastslå de opprinnelige vilkårene for lånene, hvor mye renter som har blitt betalt, hva lånet har blitt brukt til, hvem som lånte pengene og i hvilket navn, samt utlåners rolle og identitet. Etter en gjennomgang av lånene kan den ene parten selv vurdere lånets legitimitet og betalbarhet. Revisjonen legges altså til grunn for unilateral betalingsnekt eller gjeldsslette.

Irlands gjeldsrevisjon avdekker raskt voksende gjeldsbyrde

Den irske gjeldsrevisjonen søker å tallfeste og forklare gjelda som den irske befolkningen nå er blitt ansvarlig for og tar også for seg salg av statsobligasjoner. Det kommer dermed fram at den offentlige gjelda til Irland steg fra under €20 milliarder sent på 80-tallet til litt under 40 i 2007. Siden har den vokst til over €91 milliarder. Videre kalkuleres det i revisjonen at gjeldsbyrden kan bli så høy som €371.1 milliarder. Dette estimatet er delvis €91.8 milliarder i offentlig gjeld og €279.3 milliarder av private bankers gjeld som har offentlig garantier.

Nessa Ní Chasaide fra den irske gjeldsorganisasjonen Debt and Development Coalition påpeker til Irish Left Review (15.09.2011) at uavhengige gjeldsrevisjoner har blitt gjennomført av mange gjeldstyngede land tidligere og at det er et essensielt verktøy for borgere som ønsker å bidra til større åpenhet når det kommer til offentlig gjeld. Jimmy Kelly fra fagbevegelsen UNITE, som også var med på å gjennomføre gjeldsrevisjonen, mener den kan være en nyttig element i veien til en rettferdig og demokratisk løsning på Irlands gjeldsproblemer.

Norge og gjeldsrevisjon

Mens den irske gjeldsrevisjonen tar for seg gjelda Irland skylder andre land, er Norge er det første kreditorlandet som tar initiativ til en gjeldsrevisjon. I forbindelse med behandlingen av stortingsmelding 13 fra 2009, Klima, konflikt og kapital, ba et samlet Storting regjeringen om å gjennomføre en gjeldsrevisjon, og i 2009 forpliktet regjeringen seg til å gjøre nettopp dette. Uviklingsminister Erik Solheim begrunner viktigheten av en gjeldsrevisjon med følgende: ”At en kreditor går igjennom sine fordringsbøker vil kunne vekke oppmerksomhet, starte en debatt internasjonalt og fremme en mer ansvarlig finansiering til utviklingsland.”

SLUG håper at ved å gjennomføre en gjeldsrevisjon vil Norge bidra til å ta prinsippet om långivers medansvar et viktig steg videre og danne grunnlaget for nye retningslinjer for ansvarlig utlån og gjeldsslette.

Les mer om den norske gjeldsrevisjonen her.

Last ned den irske gjeldsrevisjonen her.



Les også: