- Slett diktatorgjelda

- Slett diktatorgjelda

I Klassekampen 01.12.2011 skriver Emilie Ekeberg om Norges lån til Mubarak-regimet og demokratibevegelsen i landets krav om at Norge sletter gjelda. - Vi trenger et sett med retningslinjer for ansvarlig långivning, som innebærer at låneprosessen skal være transparent og demokratisk forankret, både hos utlåner og låntaker, sier styreleder i Slett U-landsgjelda Kristian Jahren Øvretveit.

KREDITOR: Gjennom Oljefondet har Norge gitt lån til Mubarak-regimet i Egypt. Nå krever demokratibevegelsen i landet at Norge sletter gjelden.

– Irhal! Irhal! Irhal!

«Gå» eller «forsvinn» er den norske oversettelsen av kampropene som lød på Tahrir- plassen i den egyptiske hovedstaden Kairo når Hosni Mubarak ble veltet i januar i år. De siste ukene har kampropene lytt igjen, nå henvendt til militærrådet i landet. Samtidig har sosiale bevegelser og ikke-statlige organisasjoner (NGO’er) i Egypt gått sammen for å kreve at land som har gitt lån til Mubarakregimet, sletter det de mener
er illegitim diktatorgjeld.

Talsperson for paraplyorganisasjonen Arab NGO Network for Development, som er basert i Kairo og medlem av gjeldsslettekampanjen, ber Norge om å slette sin del av gjelden: – Lånene som har skapt denne gjelden er tatt opp av diktatoriske regimer, og pengene har finansiert deres snevre økonomiske interesser, på bekostning av folkets sosiale og økonomiske rettigheter, sier Kinda Mohamadieh til Klassekampen.

Norge er kreditor

Det styrtede Mubarak-regimet har tatt opp store utenlandslån, og 40 øre av hver egyptiske skattekrone går nå til å betale tilbake utenlandsgjeld, til tross for at arbeidsledigheten og den sosiale nøden i landet er stigende.

Og Norge er blant kreditorene. Stater tar ofte opp lån ved å utskrive statsobligasjoner, og Oljefondet har investert 166 millioner kroner i egyptiske statsobligasjoner i 2006 og 2007, mens Egypt har33 millioner kroner i bilateral gjeld til Norge. Det viser en rapport fra Kirkens Nødhjelp som ble lansert tidligere denne måneden.

Demokratibevegelsen krever nå at alle låneavtaler som er inngått under Mubaraks styre gjennomgås av en uavhengig kommisjon. Alle lån som ikke har kommet den egyptiske befolkningen til gode må slettes av landet eller institusjonen som er kreditor, mener de.

– Denne gjelden fører til at vanlige folk nå må bære byrden og betale for illegitime beslutninger tatt av styrtede diktatorer. Resultatet er at store pengebeløp kanaliseres vekk fra utviklingsbehovene til Egypts befolkning, og at Egypts politiske handlingsrom til å føre en uavhengig og demokratisk økonomisk politikk begrenses, sier Mohamadieh.

Bare Burma utelukket
«Regjeringen vil arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon », heter det i den rødgrønne regjeringsplattformen. Dette har imidlertid ikke fått konsekvenser for Oljefondet, til tross for at rundt 600 milliarder kroner av fondet er investert i statsgjeld. Pr. i dag er bare Burma utelukket fra Oljefondets investeringsunivers, som følge av fondets etiske retningslinjer.

– Vi er opptatt av at fondet ikke skal brukes som, eller oppfattes som, et utenrikspolitisk virkemiddel, sier statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsaas (Ap).

I tillegg til Egypt har Oljefondet investert i statsgjeld fra Tunisia og Bahrain. Kirkens Nødhjelp mener ikke at argumentene til regjeringen er gode nok.

– Norge eier én prosent av all aksjekapital i verden, så Oljefondet er de facto Norges viktigste utenrikspolitiske instrument, også selv om visier noe annet, sier Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. – Vi er nødt til å ta en grundig gjennomgang av praksisen med kjøp av statsgjeld gjennom Oljefondet, sier han.

Styreleder i organisasjonen Slett U-landsgjelda, Kristian Øvretveit, er enig. – Vi trenger et sett med retningslinjer for ansvarlig långivning, som innebærer at låneprosessen skal være transparent og demokratisk forankret, både hos utlåner og låntaker, sier han. – Det finnes flere eksempler med retningslinjer man kan legge til grunn, sier Øvretveit. 

USA sletter gjeld

KrF mener Norge bør vurdere en gjennomgang av Oljefondets investeringer i statsgjeld. – Dette er noe som bør vurderes, hvis Egypt i tida som kommer kan vise til en ny demokratisk kurs med menneskerettighetene som grunnlag. Gjeldslette kan være et viktig virkemiddel for å støtte opp om utvikling i retning av demokrati og økonomisk vekst i land som er tynget av gjeld tatt opp av udemokratiske regimer, sier KrFs finanspolitiske
talsperson Hans Olav Syversen.

I mai måned i år annonserte USAs president Obama at de vil gi gjeldsslette til en verdi av en milliard dollar til Egypt i løpet av de neste årene, for å støtte opp om demokratiske reformer i landet.

emiliee@klassekampen.no

Regjeringen er uenige om gjelden

Finansdepartementet avviser appellen om gjeldsslette fra den egyptiske demokratibevegelsen, mens Utenriksdepartementet vil imøtekomme kravet.

– Det er all grunn til å tro at gjeldsslettekravet fra demokratibevegelsen i Egypt er legitimt, og det er en sak vi må ta opp, med tanke på en gjennomgang av gjelda til Egypt for å imøtekomme kravet, sier Arvinn Eikeland Gadgil (SV), politisk rådgiver i Utenriksdepartementet.

– Norge har vært helt fremst når det gjelder å etablere internasjonale standarder for når slik gjeld må anses som illegitim, sier han. Finansdepartementet avviser derimot å gjennomgå Oljefondets investeringer i egyptisk statsgjeld:

– Vi tar ikke stilling til enkeltinvesteringer i fondet. Vi setter rammene for forvaltningen, sier statssekretær Hilde Singsaas (Ap).

– Norges Bank, som forvalter fondet, har vel ikke noe mandat til å vurdere gjeldsslette?

– Det er Norges Bank som gjør vurderinger av enkeltinvesteringer, men det må være innenfor mandatet fra Finansdepartementet. Det Norges Bank skal gjøre er å sikre høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. De kan ikke ta beslutninger som går på tvers av dette. Andre mål vi har som stat, må vi forfølge med andre virkemidler.

– Obama har varslet at USA vil slette deler av Egypts gjeld, for å støtte opp om demokratiske reformer. Hvorfor skal ikke Norge og Finansdepartementet kunne ta slike hensyn?

– Jeg må gjenta at fondets formål er å sikre god avkastning for framtidige generasjoner, sier Singsaas. Hun forteller at Finansdepartementet ikke har planer om å skjerpe de etiske retningslinjer for fondets investeringer i statsgjeld.



Les også: