Small Island Developing States

Begrepet «SIDS» er nok ukjent for de aller fleste, men som overskriften viser betegner det rett og slett små, fattige øystater. Mange av disse øystatene sliter med store gjeldsbyrder, og er i tillegg ofte mer sårbare for uforutsette hendelser enn andre utviklingsland.

Hvilke land er SIDS-land?

For å få et lite overblikk over hvorfor SIDS er ekstra sårbare er det først greit med en liten oversikt over hvilke land som hører til i denne gruppen. Det finnes ikke en offisiell oversikt over SIDS-landene, men som tabellen under viser er det 38 land som ofte plasseres i gruppen «sårbare øystater». Av disse regnes 11 (markert med * i tabellen under) som minst utviklede land (MUL). 

Alle er forskjellige, men det er utenpå?

SIDS-land finner vi spredt over de fleste kontinenter og de er selvfølgelig svært forskjellige på veldig mange måter, både når det gjelder klima, størrelse i flatemål og folketall og grad av utvikling. Allikevel er det en ting de alle har til felles, nemlig at de er svært sårbare for hendelser utenfor deres kontroll, det være seg alt fra svingninger i den internasjonale økonomien til miljøkatastrofer.

En viktig grunn til at disse øystatene er spesielt sårbare er at de ofte driver med svært ensformet industri, noe som gjør at
risikoen sentreres rundt en bestemt eksporttype. Derfor vil fall i pris eller etterspørsel internasjonalt merkes svært godt. SIDS har også et stort behov for å importere stort sett alle varer; særlig olje og mat, og ble derfor spesielt hardt rammet av oljekrisen og matvarekrisen.

Annet enn litt høyere bensinpriser, merket vi ikke så mye til disse krisene i Norge, men de førte til store problemer i mange utviklingsland og ikke minst i SIDSene. Små land har ofte lite økonomisk handlingsrom, og var på ingen måte rustet til å takle at eksportprisene, utenlandsinvesteringer (FDI) og hjemsending av midler fra utenlandsbaserte borgere ble kraftig redusert.

SIDSene og gjeld

Mange av de sårbare øystatene har også svært store gjeldsbyrder som de forsøker å håndtere. Blant SIDSene finner vi flere land i verdenstoppen for størst gjeldsbyrde målt i prosentandel av brutto nasjonalprodukt (BNP). I 2005 hadde for eksempel St. Kitts og Nevis en gjeld som tilsvarte nesten det dobbelte av BNP. 14 av de 38 sårbare øystatene skissert over har en gjelds- byrde som ligger på over 60 % av BNP. Det er særlig land i Karibien som er spesielt utsatt, noen av dem har gjeldsbyrder som har ligget på over 100 prosent av BNP siden begynnelsen av 2000-tallet, og gjelden øker fremdeles. I 2010 fikk Jamaica hjelp av FNs utviklingsprogram (UNDP) til å restrukturere sin enorme gjeldsbyrde som i løpet av 2009 hadde kommet opp i 123 % av BNP. Man regnet da med at gjeldsbetjeningen i stor grad gikk på bekostning av viktige tiltak knyttet til oppnåelse av tusenårsmålene.

Til tross for enorme gjeldsbyrder er det bare noen få SIDS-land som kvalifiserer til gjeldsslette gjennom IMF og Verdensbankens gjeldssletteinitiativ for fattige, gjeldstyngede land (HIPC). HIPCprogrammet sletter som kjent ikke hele landets gjeld, og de sårbare øystatene forblir derfor sårbare for naturkatastrofer, svingninger i internasjonal økonomi eller andre eksterne sjokk. At den totale gjeldsbyrden målt i forhold til BNP har økt med ti prosentpoeng eller mer under den internasjonale finanskrisen er et tydelig eksempel på nettopp dette.

Gjeldstrukturering - bare en midlertidig løsning

Fordi så mange av SIDS-landene sliter med skyhøye gjeldsbyrder har flere av dem tatt grep for å prøve å redusere gjeldsbyrden til et bærekraftig nivå. De siste 30 årene har 16 land gjennomført til sammen 49 gjeldsrestruktureringer. Bare i 2010 gjennomførte Antigua og Bermuda, Seychellene, Jamaica og Salomonøyene gjeldsrestruktureringer. På toppen av listen over antall gjeldsrestruktureringer finner vi Den Dominikanske republikk, Guyana og Jamaica, som har gjennomført 5, 6 og 8 restruktureringer av diverse former for gjeld siden midten av 80-tallet. At så mange gjeldsrestruktureringer har blitt gjennomført på relativt kort tid viser at dette ikke er en langsiktig løsning på gjeldsproblemene SIDSene sliter med. 

Hva kan gjøres?

Det første disse sårbare øystatene trenger er gjeldsslette. Mange fattige land, deriblant de fleste av SIDSene, har ikke fått gjeldsslette gjennom HIPC-initiativet. En reform av dagens gjeldsslettemekanismer bør blant annet innebære at man ser landets evne til å oppfylle befolkningens grunnleggende rettigheter når gjeldens «bærekraft» skal beregnes. Gjeldsbærekraft betyr at gjeldsbetjening ikke må gå på bekostning av fattigdomsbekjempelse i land der store deler av befolkningen allerede lever i fattigdom.

I tillegg til generell gjeldsslette bør man også se på muligheten for opprettelse av en institusjonalisert mekanisme for å løse gjeldstvister og gjeldsrestruktureringer. Dette vil gjøre gjeldstvister enklere og mer forutsigbare både for låntakere og utlånere. En slik mekanisme vil dessuten kunne føre til at gjeldsproblemer takles før det når et krisestadium der det ikke finnes noen annen utvei enn «konkurs». Dette vil også kunne være lønnsomt både for låntakere og utlånere.

Sårbare øystater står overfor helt unike utfordringer sammenlignet med mange andre utviklingsland. Derfor bør man vurdere om det skal opprettes egne mekanismer for denne gruppen land, i tillegg til de «vanlige» løsningene. Forslag til slike løsninger er «motsykliske lån» og tak for gjeldsbetjening. Motsykliske lån vil si at man gir lån i det en krise oppstår. Slike lån kan fungere som en buffer for å dekke tap som måtte komme i kjølvannet av en krise. Dersom man setter i gang slike tiltak tidlig, vil de også kunne dempe oppbyggingen av gjeld. Et tak for gjeldsbetjening kan for eksempel knyttes til landets inntekter. Ved hjelp av slike tiltak kan det bli lettere for SIDS å takle økonomiske kriser. Det er også viktig å understreke at tiltakene også vil være til nytte for kreditorer, først og fremst fordi det vil øke forutsigbarheten i lånemarkedet, men også hjelpe land i krise til fortere å komme seg på beina igjen – og betale tilbake gjeld.

Uansett hva slags tiltak som iverksettes er det på høy tid å anerkjenne at ikke alle utviklingsland er like, og at de samme gjeldstiltakene ikke nødvendigvis fungerer likt på alle land. SIDS er en unik gruppe land og må derfor ha tiltak som er spesialtilpassetderes utfordringer.

Artikkelen stod på trykk i Gjeldsbrevet nr 1, 2011.

Bladet kan lastes ned her.

Foto: En avmagret løshund leter etter mat blandt søppelet på stranden i landsbyen Anse en Foleur, Haiti. UN Photo.



Les også: