U-landsgjeld og kvinners rettigheter

Omtrent en milliard mennesker lever i dag i ekstrem fattigdom. 70 prosent av disse er kvinner. Kun 1 prosent av verdens land og eiendom eies av kvinner. Kvinner rammest hardest når et land har så høy gjeld at den ikke er bærekraftig og myndighetene ikke har ressurser til å tilby befolkningen gode tjenester. 

Det er gjerne kvinner som må ta den ekstra byrden med å pleie de syke og gå langt for å hente vann. For unge jenter kan dette gå utover muligheten til å skolegang. Og når det innføres skolepenger, er det gjerne jenter som må bli hjemme i stedet for å få seg en utdanning, fordi det tradisjonelt er menn som får de lønnsomme jobbene, mens en kvinnes rolle i mange land er å passe hjemmet. Hvis de skal ut på arbeidsmarkedet når de blir voksne, får de dermed dårligere betalte jobber fordi de ikke har utdanning, og på den måten fortsetter den såkalte feminiseringen av fattigdom.[1]

Manglende helsetjenester går hardt utover kvinner. FNs tusenårsmål nummer 5 er å redusere mødredødelighet med 75 prosent mellom 1990 og 2015. Det skjer fremskritt på dette området, men fortsatt er det svært langt igjen før målet kan nås. Fortsatt dør nesten 1000 kvinner hver dag som følge av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap, fødsel og abort. 99 prosent av disse bor i utviklingsland.[2] 

Utdanning for likestilling og fattigdomsreduksjon

Gjeldsslette har ført til at flere barn kan begynne på skolen, men det har også ført til en utjevning mellom gutter og jenter i tilgang på utdanning. Før Uganda fikk gjeldsslette gjennom HIPC i 2000 var det 20 prosent færre jenter enn gutter som gikk på skolen. Fordi landet fikk lettet sine gjeldsbyrder kunne myndighetene avskaffe skolepenger, noe som gjorde at dobbelt så mange barn kunne begynne på skolen, og at kjønnsforskjellene ble kraftig korrigert. I dag er det nesten like mange jenter som gutter som begynner på skolen i Uganda.[3]

Skolegang er i seg selv et gode for de jentene som får det, men det er også viktig i et større samfunnsperspektiv. Forskning fra Egypt og Mosambik viser en sterk sammenheng mellom økning i andelen kvinner som fullfører barneskolen og reduksjon av andelen husholdninger som lever under fattigdomsgrensen. Nedgangen i feilernæring blant barn i utviklingsland de siste tiårene har høy grad av sammenheng med økning i mødres utdannelsesnivå.[4]

Å sikre et godt og gratis skoletilbud til alle barn i et land er en svært god investering i fattigdomsreduksjon og likestilling. Derfor er det viktig at alle land har mulighet til å bruke sine ressurser på viktige områder som utdanning. Dessverre bruker likevel flere land, blant annet Kenya, Nepal, Jamaica og Ecuador, mer på gjeldsbetjening enn på utdanning. 

Gjeldsslette for bedre mødrehelse i Bolivia

Bolivia er ett av fem latinamerikanske land som har fått gjeldsslette gjennom HIPC-initiativet. I de fem årene etter Bolivias gjeldsslette i 2001 ble i gjennomsnitt 81 millioner dollar årlig som skulle gått til gjeldsbetjening, i stedet kanalisert til sosial sektor. Det gikk blant annet til å ansette 2 400 nye helsearbeidere. Barnesykehuset i hovedstaden La Paz kunne øke staben med 25 nye ansatte, og dermed få ombord eksperter de ikke hadde hatt tidligere, blant annet en epidemolog og en allergi-spesialist.[5]

Flere ansettelser har gjort at flere bolivianske kvinner har kunnet føde med helsepersonell til stede. Før gjeldssletten var kun 40 prosent av fødslene i landet assistert av helsepersonell. I dag ligger tallet på 65 prosent.[6] Dermed har også mødre- og spedbarnsdødeligheten gått ned.


Les mer om dette og andre tema som har med gjeld og menneskerettigheter å gjøre i rapporten "Gjeld på bekostning av menneskerettigheter".


Kilder:

  1. FN-sambandet: http://www.fn.no/Temaer/OEkonomisk-og-sosial-utvik...
  2. WHO 2010
  3. Jubilee UK 2007c
  4. IFPRI 2000
  5. AllAfrica: allafrica.com/stories/200910310003.html
  6. UNESCO: http://www.unesco.org/en/literacy/literacy-prizes/...

Foto: Steve Evans



Les også: