Gribbefond lukter krisegevinst (Vårt Land)

Vårt Land skriver om gribbbefond i dagens avis, side 10. Daglig leder i SLUG, Gina Ekholt sier at arbeidet for mer ansvarlige utlån og låneopptak i fattige land har gått tregt og oppfordrer norske myndigheter til fortsatt å gå i bresjen i kampen for å bli kvitt illegitim gjeld som utarmer fattige land. 

Spekulanter har tjent formuer på å kjøpe opp råtne lån i Afrika. Nå sirkler gribbe-over nye muligheter i et kriserammet Europa.

For noen uker siden sikret et gribbefond seg lukrativt bytte i Hellas, da greske myndigheter betalte ut 3,3 milliarder kroner til investorer som nektet å godta landets historiske gjeldsnedskriving i mars. Hellas fryktet en ødeleggende rettsprosess som kunne sendt landet ut i en enda verre krise, hvis de hadde nektet å etterkomme kravene fra uvillige investorer.

Kjøpt billig. Det oppsiktsvekkende er at nesten 90 prosent av den greske utbetalingen gikk til investeringsfondet Dart Managment. Fra sin base i det britiske skatteparadiset Caymanøyene i Det karibiske hav, har det velkjente gribbefondet kjøpt greske fordringer på billigsalg fra investorer som fryktet å miste mesteparten av sine penger. Med høy risiko er gevinsten for Dart blitt tilsvarende stor.

Dart har investert i statsgjeld siden 1980-tallet. Selskapet har sammen med Elliot Associates saksøkt Argentina for 2 milliarder dollar i tilbakebetaling av lån, etter at det kriserammede, latinamerikanske landet misligholdt sin gjeld i 2002. Den mangeårige, juridiske prosessen mot Argentina er mulig fordi den potensielle profitten er ekstrem, og fordi Dart har bygget opp store finansielle muskler gjennom sine spekulative oppkjøp av råtne gjeldsfordringer, blant annet i Brasil.

Eurokrise. Gribbefondets gevinst i Hellas har økt interessen fra finansielle spekulanter som ser muligheter i skakkjørte europeiske økonomier som Hellas, Spania og Irland. Det gjelder ikke bare muligheten for oppkjøp av fordringer til statsgjeld, men også oppkjøp av misligholdte boliglån og forbrukslån, samt oppkjøp av kriserammede selskaper på det som kan vise seg å bli billigsalg.

Samtidig som Dart har truffet blink med sin risikofylte satsing i Hellas, har selskapet FG Hemisphere denne uken fra den engelske kanaløya Jersey forfulgt et langvarig rettslig krav mot DR Kongo. De lokale myndighetene på Jersey har tidligere i år sagt at de vil innføre lover som hindrer gribbefond i å kreve tilbakebetalt gammel gjeld fra svært fattige land, slik Storbritannia som første land i verden innførte i 2010. Forbudet har imidlertid latt vente på seg, og appellen fra gjeldsspekulantene i FG Hemisphere handler om å få kloen i 100 millioner dollar fra lutfattige DR Kongo.

Kraftlinjer. Det er finansmannen Peter Grossmann som eier gribbefondet som vil innkreve gjeld fra 30 år gamle lån som ble gitt til Kongo fra det tidligere Jugoslavia, nå Bosnia, for å sette opp kraftlinjer. Da det brøt ut borgerkrig i begge landene tidlig på 1990-tallet, hadde ikke Kongo nedbetalt lånet, og gjelden havnet i hendene på private investorer. Grossmann forlanger nå beslag i 80 millioner dollar som den kongolesiske regjeringen har plassert i banker på Jersey.

Det handler om en beinhard kamp om store midler. Sist høst ble det avslørt av britiske og bosniske journalister at Bosnias tidligere statsminister Nedzad Brankovic var involvert i å overføre gjelden fra det bosniske, statlige kraftselskapet EnergoInvest til FG Hemisphere, i bytte mot penger han puttet i sin egen lomme. Grossmann hevder at han bare krever inn legitim gjeld, og avviser at han skal ha kjøpt fordringen som han nå forlanger 100 millioner dollar for, for så lite som 3,3 millioner dollar.

Store krav. Ifølge Det internasjonale pengefondet krever ulike gribbefond til sammen nesten halvannen milliard dollar fra de mest gjeldstyngede utviklingslandene. Verdensbanken anslår at over en tredjedel av landene som er involvert i gjeldssletteprogrammet HIPC er møtt med krav fra gribbefond.

For å stanse gribbefondene vil daglig leder Gina Ekholt i organisasjonen Slett u-landsgjelda (S) ha et internasjonalt forbud mot å selge lån til en tredjepart uten forhåndsgodkjenning av låntakerlandene.

- Arbeidet for mer ansvarlige utlån og låneopptak i fattige land har gått tregt, men kom et skritt videre da FN-organisasjonen UNCTAD i Doha nylig vedtok nye og gode retningslinjer. Dessverre ble formuleringer som kunne stanset gribbefondene tatt ut i siste liten, sier Ekholt, som oppfordrer norske myndigheter til fortsatt å gå i bresjen i kampen for å bli kvitt illegitim gjeld som utarmer fattige land.

Gribbefond

Gribbefond er selskaper som har spesialisert seg på spekulative oppkjøp av råtten statsgjeld i fattige land som sliter med å betjene lånene. Gjelden kjøpes gjerne for en billig penge fra kreditorer som frykter å miste alle sine fordringer.

Gribbefondene besitter store ressurser og juridisk spisskompetanse til å føre harde og langvarige rettsprosesser mot fattige land, for å tvinge dem til å betale tilbake gamle lån. Dersom de lykkes med å inndrive gjelden via rettssystemet, kan gevinsten være ekstremt høy.

Storbritannia har forbudt virksomheten, men det finnes smutthull via britiske territorier som Jersey og Cayman-øyene.


Forfatter: Geir Ove Fonn i Vårt Land
E-post: geir.ove.fonn@vl.no 

Artikkelen stod på trykk i Vårt Land, 1. juni 2012.

Les mer:

Bet on Greek Bonds Paid Off for "Vulture Fund" (New York Times)
Krever 100 mill. av verdens fattigste (Aftenposten)
DR Kongos gjeld i gribbenes klør (SLUG)
Finansgribber krever Kongo for millioner (Bistandsaktuelt)
'Vulture funds' circle as Greece fears grow (The Independent)

Les mer om gribbefond.

Foto: Jubilee Debt Campaign UK



Les også: