Hvordan kan man ansvarliggjøre låntakerne?

Positive effekter av gjeldsslette

Gjeldsslette frigjorde midler som ble kanalisert til sosiale sektorer som helse og utdanning. Regjeringen kunne derfor i 2006 begynne å tilby gratis AIDS-medisiner til hundre tusen pasienter. Siden har regjeringen kunnet øke denne satsingen, og i dag tilbyr regjeringen gratis AIDS-medisiner til ca tre hundre tusen pasienter. I tillegg ble egenandelen på helsetjenester avskaffet i rurale områder. Dette var svært viktig ettersom fattigdommen i Zambias rurale områder er høyere enn i byene, og de fleste som levde på landsbygda uansett ikke hadde mulighet til å dekke en slik egenandel. Egenandel på helsetjenester hadde blitt introdusert i 1991 og var et resultat av IMF og Verdensbankens innstramningstiltak under strukturtilpasningsprogrammene (SAP).

På utdanningssiden kunne Zambias regjering gjeninnføre gratis utdanning på grunnskolenivå, ettersom dette også hadde blitt avskaffet under SAP. Dette har økt andelen barn som går på skole, og det har gjort at zambiske barn nå i snitt går lengre på skole. Denne utviklingen gjør det mulig for Zambia å nå FNs tusenårsmål om grunnskoleutdanning for alle innen 2015. Det har også skjedd en utvikling innen sosial beskyttelse etter gjeldssletten. Regjeringen introduserte pengeoverføringer til sårbare husholdninger. Disse overføringene blir imidlertid i stor del finansiert av donorer og det fryktes at programmene ikke vil være bærekraftige om donorer skulle trekke seg ut.

Landbrukssektoren har også opplevd økte overføringer fra statsbudsjettet, og bønder kan nå søke støtte gjennom Farmer Input Support Programme. Gjennom denne mekanismen kan bønder få gratis tilgang til blant annet frø og gjødsel. Gjeldsslette har også stimulert økonomien til Zambia. Zambias økonomi har vokst med 6% i snitt siden 2006. Byggearbeid, landbruk og gruvedrift har i stor grad bidratt til denne veksten.

Gjelda ble slettet men spillereglene bestod

Mens landets budsjett nå er i balanse, har ikke «spillereglene» for låneopptak endret seg. Det er fortsatt de samme lovene og institusjonene som styrer låneopptaksprosessen, som før landet fikk gjeldsslette. Finansministeren har fortsatt svært mye makt når det gjelder låneopptak og parlamentet har lite innsyn. Prosessen er ikke gjennomsiktig, tilregnelig eller deltakende. I dag har Zambia opparbeidet seg $3.4 milliarder i ekstern gjeld, hvorav 1.2 milliarder er offentlig og 2.2 milliarder er privat. Innenlandsgjeld øker også og i 2009 var den på $ 2.3 milliarder. Hvis man ser på Zambias gjeldsbyrde målt i prosentandel av brutto nasjonalprodukt er gjelda allikevel ikke så stor (rundt 20 %), og landet har god mulighet til å betjene gjeld og samtidig rom for å ta opp mer lån. Likevel er det nødvendig å sikre ansvarlig låneopptak for å forhindre en ny gjeldskrise. Store summer som går til å betjene landets gjeld, som i flere tilfeller brukes på tvilsomme prosjekter, kunne i stedet blitt brukt til å sikre befolkningens sosiale menneskerettigheter.

Regler for ansvarlighet må på plass

For å unngå en ny gjeldskrise må regjeringen reformere det rettslige rammeverket som regulerer låneopptak og forvaltning, for å gjøre prosessen mer gjennomsiktig, tilregnelig og deltakende. Videre bør regjeringen vedta prinsippene om ansvarlig utlån og låneopptak som blant annet FN-konferansen for handel og utvikling (UNCTAD) fremmer. Selv om prinsippene UNCTAD fremmer ikke er bindende, vil de kunne bidra til å forhindre en ny krise om de vedtas, ettersom de vil sikre rettferdige lånebetingelser, en gjennomsiktig låneopptaksprosess og beskyttelse av menneskerettigheter og miljø.

JCTR har nå lansert rapporten Responsible Borrowing and Lending: The case of Zambia. Vi håper at den nye regjeringen vil ta hensyn til denne og gjennomføre nødvendige reformer vedrørende prosessen rundt låneopptak og sikre at alle nye lån er gunstige for landet.

Artikkelen stod på trykk iGjeldsbrevet nr 1, 2012.