IMF-lån til Egypt vekker protester

IMF-lån til Egypt vekker protester

IMF ga i tretti år lån som støttet opp om Egypts undertrykkende diktatur. - Nå skal de gjøre det samme igjen, sier kritikere av militærmakten som nå styrer landet. 

Folkebevegelsen som førte til at Mubarak måtte gå har hatt en stor innvirkning på Egypts økonomi. Regjeringen forventer er budsjettunderskudd på 11% av BNP i år, med mindre de klarer å kutte 3 milliarder dollar i offentlig forbruk. Derfor har IMF gitt Egypt et tilbud om et lån som kan redde landets økonomi. Sivilsamfunnsgrupper frykter imidlertid at midlene vil bli misbrukt.

Mubaraks menn er fortsatt ved makta

Etter planen skal militæret, som arbeidet for Mubarak før han ble kastet, overføre makten til en valgt regjering i juli. Eksperter spår imidlertid at generalene vil forsøke å beholde en viss makt og visse privilegier etter overgangen. Militæret har blitt kraftig kritisert for å skyte fredelige protestanter og for å utsette kvinnelige fanger for ydmykende "jomfrudomstester”.

Rettighetsaktivister har også kritisert militærregimet for å straffeforfølge tusenvis av uskyldige sivile, å forsøke å kvele sivilsamfunn og ytringsfrihet, og for å misbruke unntakstilstanden i landet.

- Det kan være at Mubarak er borte, men vi er fremdeles styrt av hans regime, sier menneskerettighetsadvokat og aktivist Negad El-Borai. Han spør: hvordan kan EU og USA fortsette å godkjenne lån og tilskudd til Egypt når bistand blir brukt til å undertrykke demokratiforkjempere og for å fengsle sivilsamfunn?

I desember raidet egyptiske sikkerhetsstyrker kontorene til minst seks lokale og utenlandske NGOer som ble anklaget for å motta uregistrerte midler fra utlandet. Vaktbikkjeorganisasjoner fordømte raidet som bare rammet menneskerettighetsgrupper og demokratiforkjempere som arbeidet med å observere det parlamentariske valget. 

IMF-lån havnet i Mubarak & co's lommer

Gjennom tiårene presset IMF og Verdensbanken Egypt til å føre nyliberal økonomisk politikk som kunne stabilisere landets pengepolitikk, men gjorde lite for å skape arbeidsplasser og bedre lønninger. Dette er typisk kondisjonalitet som de internasjonale finansinstitusjonene ble assosiert med særlig på 1980- og 1990-tallet. Mange egyptere ser på disse strukturreformene som årsaken til de store ulikhetene man nå ser i Egypt. De store ulikhetene var en av de utløsende årsakene til revolusjonenen i fjor.

Politisk økonom ved Egyptian Initiative for Peronal Rights (EIPR) fastslår at bistand ikke skal brukes for å støtte undertrykkende regimer, og at kreditorer må være strenge på gjennomsiktighet i slike situasjoner. Han fastslår videre at det er svært problematisk at en ikke-valgt regjering skal ta opp lån og fremforhandle lånebetingelser på vegne av det egyptiske folket.

Egyptisk sivilsamfunn mener store deler av bistanden som ble gitt til Mubarak under hans tretti år som Egypts president gikk rett i lommene til regimets venner, og til dårlige utviklingsprosjekt som ikke tjente befolkningen, men isteden bidro til å ribbe Egypt og egyptere for ressurser. Mye av gjelda som stammer fra denne tida, blir klassifisert av egyptisk sivilsamfunn som illegitim

Nye lån i vente

På G8 møtet i Deauville i fjor ble landenes finansministre enige om at internasjonale banker burde tilby opp til 20 milliarder dollar til Tunisia og Egypt, i kjølvannet av den arabiske våren. Det ble da sagt at pengene skulle bli gitt i faser, for å sikre at militærmaktene ikke misbrukte dem.

Militærregimet i Egypt har ikke hatt lyst til å inngå en avtale med IMF, da sivilsamfunnsgrupper og akademikere er veldig i mot nye lån til militærregimet, og de ødeleggende betingelsene fondet stiller. I juni avslo regimet et lånetilbud fra IMF på 3.2 milliarder dollar, og uttalte at dette var fordi de var uenige i betingelsene. Isteden ba de om lån og bistand fra andre arabiske land. Egypt har imidlertid bare mottatt 1 milliard dollar i bistand så langt, noe som ikke er nok til å redde landets økonomi.

Generalene som nå styrer Egypt har oppnevnt Mubaraks tidligere minister for planlegging og internasjonalt samarbeid, for å forhandle et nytt lån fra IMF på 3.2 milliarder dollar. Denne uka var en IMF delegasjon i Kairo for å diskutere betingelsene. Dette er problematisk da han representerer et styre som misbrukte IMF-midler i tretti år, og han er ikke folkelig valgt.

Mange egyptere er svært bekymret over innvirkningen et nytt IMF-lån vil ha på landets gjeldsbyrde. Med en gjeld på 35 milliarder dollar i utenlandsgjeld fra Mubaraks regime, må egyptere allerede betale nesten 3.4 milliarder dollar i gjeldsbetjening årlig. 

Aktivister vil ha gjeldsslette, ikke mer lån

Aktivistene bak den egyptiske gjeldsslette kampanjen (PCDED) mener at om vestlige land virkelig vil støtte folket og ikke diktatorene I landet, vil de slette noe av denne gjelda. Dette fordi det egyptiske folket ikke bør stilles ansvarlig for gjeld som ble til uten deres samtykke og som ikke ble brukt for å tjene befolkningen. I det minste bør kreditorer som IMF gå med på å gjennomgå gjelda fra Mubaraks periode, for å avdekke hvilke lån som gagnet befolkningen, og hvilke som bidro til undertrykkelse. Siden revolusjonen i fjor har Egypts sivilsamfunnsgrupper kjempet for en såkalt gjeldsrevisjon.


Les mer her: Egypt: Lending to Repression, Again

Les mer om gjeld og den arabiske våren i Gjeldsbrevet 2-2011: Den arabiske våren: revolusjon, demokrati og gjeldsslette

Les om Gjeld og den arabiske våren - norske fordringer til Tunisia, Egypt og Bahrain

FOTO: Qasr al -Nil Bri dge



Les også: