Kampen mot gribbene

Den nådeløse kampanjen til britiske Jubilee Debt Campaign (JDC) sikret britene en lov mot gribbefond. Men gribbefondet FG Hempsiphere fant et smutthull på øya Jersey. Etter en lang rettssak vil ikke Jersey lenger være en brikke i gribbenes spill. 

Seierherrer

På kontoret til JDC i London har det dukket opp nok en grunn til å feire: I begynnelsen av oktober lanserte den lille kanaløya mellom Frankrike og England, kalt Jersey et lovforslag som skal forhindre at gribbefond får kjøre saken sin i deres domstoler. Jersey ble kjent for verden da de åpnet opp for at gribbefondet FG Hemisphere fikk ta opp saken sin i øyas domstol. FG Hempisphere krevde inn en milliongjeld de hadde kjøp på billigsalg, fra et av verdens fattigste land, DR Kongo. Domstolen i Jersey dømte til fordel for gribbefondet, men storebror i nord fulgte nøye med: i august i år ble dommen blokkert av Storbritannias høyeste rettsinstans, Privy Council. At Jersey nå vedkjenner at et forbud mot gribbefond er nødvendig i kampen for en mer rettferdig, global økonomi, er den siste av mange seire JDC har feiret de siste årene.

─ Vi begynte å arbeide for et forbud mot gribbefonds virksomhet i forbindelse med en sak i Zambia i 2007. Myndighetene ble fratatt retten til å fordele godene etter gjeldssletten fordi et gribbefond hadde kjøpt opp gjelda deres. Vi klarte ikke å stoppe saken, men fikk begrenset gevinsten gribbefondet hevdet de hadde krav på fra 55 til 15 millioner pund, sier leder i JDC, Nick Dearden.

Etter seieren i 2007 tok JDC opp kampen igjen i 2009. Denne gangen var det gribbene som hadde benyttet seg av desperasjonen som spredte seg etter finanskrisens utbrudd som stod for tur.

─ I 2009 ble gribbefond et godt eksempel på hvor mye frihet investeringsselskaper har fått, og hvor uetiske de var i stand til å være, sier Dearden.

Arbeidet gikk derfor ut på å belyse gribbefondenes uansvarlige oppførsel for den britiske befolkningen, parlamentarikere og regjering, og samtidig foreslå en løsning på problemet. I begynnelsen gikk arbeidet med en ny lovgiving tregt.

─ Vi trodde absolutt ikke at vi skulle få på plass en lov. Vi gjorde det mer for å mobilisere folk for en økonomisk reform; for å stanse finansinstitusjoner som så åpenlyst kunne stjele rikdom fra fattige land.

Labour med på laget

Men til JDCs overraskelse kom støtten rakst, og de første som sluttet seg til kampanjekravene deres var politikere fra det daværende regjeringspartiet Labour (det britiske Arbeiderpartiet).

─ Det som overbeviste oss til å fortsette kampen var da vi så hvor mange parlamentsmedlemmer vi fikk på et møte vi holdt i Parlamentet. Et parlamentsmedlem sa til og med at hun ville introdusere et lovforslag for å øke bevisstgjøringen i Regjeringen rundt problemet. De ønsket virkelig å gjøre noe med dette.

Ettersom kampanjen vokste fikk JDC støtte fra andre bistandsorganisasjoner, trosinstitusjoner og fagforeninger. Den britiske offentligheten var heller ikke så vanskelig å mobilisere. Nick sier at arbeidet som ble gjort lokalt for å opplyse befolkningen om problemet var spesielt viktig.

Og i 2010 kom gjennombruddet: 7. april godkjente det britiske parlamentet den såkalte Gribbefondloven(på engelsk: Debt relief (Developing Countries) Act)som forbød gribbefond å ta saken sin til britiske domstoler. Dearden understreker at det aldri ville blitt en lov hvis ikke det britiske folk hadde lagt press på sine egne parlamentarikere.

─ Uten folkets engasjement ville vi aldri ha vunnet.

Et skritt på veien

Kampen mot gribbene har vært lang og motstanden har vært hard. Dearden forteller at det vanligste argumentet mot et forbud mot gribbefond er at det vil skremme investorer fra å kjøpe opp gammel gjeld på markedet, noe som vil føre til at det blir dyrere å låne ut penger. Med andre ord vil et forbud gjøre det enda vanskeligere for land å få lån. Dearden sier at dette kan være sant til en viss grad, og hvis JDC hadde fått den loven de egentlig ønsket seg kunne det ha økt lånekostnadene.

─ Men det ville vært en pris verdt å betale, hvis det hadde betydd at lånene som ble gitt faktisk var mer rettferdige og ansvarlige, sier Nick.

JDC mener at utviklingsland må bli mindre avhengige av finansmarkedene dersom de skal utvikle seg i en demokratisk og selvstendig retning. Gribbefondloven er et skritt i riktig retning, men det er fortsatt en lang vei igjen.

På veien mot et internasjonalt forbud mot gribbefond må JDC smøre seg med tålmodighet. Selv om det endelig har kommet et lovforslag som forhindrer domstoler på Jersey i å behandle gribbefondsaker er det fortsatt uavhengige deler av det britiske kongedømmet, som Man og Guernsey der gribbefond kan ta sin sak til domstolen. I likhet med Jersey kan disse øyene selv avgjøre hvilke lover de vil implementere, og i Man og Guernsey er ikke loven mot gribbefond foreslått. Nå forventer JDC at disse øyene også innfører den viktige Gribbefondloven.

─ Denne kampanjen er en del av en større kamp mot den makten global finans har over menneskers liv. Vårt mål er å se at folk tar tilbake kontroll over sin egen økonomi og arbeider for en mer rettferdig verden. Jeg tror det vil ta tid, men det har aldri vært et mer passende eller presserende tidspunkt å kjempe for akkurat dette.

Les artikkelen i Gjeldsbrevet # 2 2012.



Les også: