Krever 100 mill. av verdens fattigste

Aftenposten skriver i dag om øya Jersey i Den engelske kanal hvor Grossman kjemper en innbitt kamp mot politikere som ønsker å hasteinnføre lovverk som skal stanse amerikanernes krav mot det såkalte gribbefondet hans. Daglig leder i SLUG, Gina Ekholt, intervjues.

Gribbefond er banker og fond som kjøper opp veldig billig statsgjeld rett før et land får slettet gjeld. Når gjeldssletten er gjennomført, er landets betalingsevne bedre, og gribbene kan kreve inn hele gjelden som de har kjøpt for en brøkdel.

Kongo bruker 200- 300 millioner dollar i året på å betjene gjelden sin, som totalt er på 13 milliarder dollar. Landet klarte i 2010 å kvalifisere seg til et gjeldssletteprogram i regi av Verdensbanken og Det internasjonale pengefond (IMF).

Det betyr at landet kan få slettet rundt 80 prosent av gjelden. Men for å få slettet gjeld, må de oppfylle en del krav som å bruke en mye større del av utgiftene på fattigdomsbekjempelse.

Hvis gribbefond lykkes med å få gjelden sin utbetalt, vil det ødelegge slike tiltak.

17 saker mot svært fattige land

Fakta-Gribbefond-size251x424quality75

Gribbefond er banker og fond som kjøper opp veldig billig statsgjeld rett før et land får slettet gjeld. Når gjeldssletten er gjennomført, er landets betalingsevne bedre, og gribbene kan kreve inn hele gjelden som de har kjøpt for en brøkdel.

Kongo bruker 200- 300 millioner dollar i året på å betjene gjelden sin, som totalt er på 13 milliarder dollar. Landet klarte i 2010 å kvalifisere seg til et gjeldssletteprogram i regi av Verdensbanken og Det internasjonale pengefond (IMF).

Det betyr at landet kan få slettet rundt 80 prosent av gjelden. Men for å få slettet gjeld, må de oppfylle en del krav som å bruke en mye større del av utgiftene på fattigdomsbekjempelse.

Hvis gribbefond lykkes med å få gjelden sin utbetalt, vil det ødelegge slike tiltak.

Har tilbudt rabatt

Gjelden som Grossman nå krever utbetalt, stammer fra tidlig på 1980-tallet, da det jugoslaviske selskapet Energoinvest bygget elektrisitetslinjer i Kongo. Det afrikanske landet betalte aldri for utbyggingen.

I 2001 kjøpte Grossmans investeringsfond FG Hemisphere denne gjelden for 3 millioner dollar. Selgeren, Energoinvest, var på randen av konkurs etter mange år med borgerkrig i landet.

Handelen er omstridt, men Grossman mener han har sitt på det tørre. Grossman forteller at han i ti år har forsøkt å inndrive gjelden fra Kongo, og at han flere ganger har fått i stand avtaler med myndighetene i det afrikanske landet. Men hver gang har de latt være å betale. Derfor har nå Grossman sett seg nødt til å gå rettens vei for å få igjen pengene. Kravet har, med renter og advokatomkostninger, vokst til 100 millioner dollar. 

Vinner sannsynligvis

Men Grossman avviser at han har noen forhåpninger om å få hele beløpet.

- Vi har gitt skriftlige tilbud om å gi 66 prosent i rabatt. Så påstanden om at vi insisterer på å få utbetalt hele beløpet, er ikke sann, skriver han på fondets nettside.

Dom i Jersey-saken ventes i slutten av mai, ifølge Nick Dearden i gjeldssletteorganisasjonen Jubilee Debt Campaign i England.

- Så langt har FG Hemisphere vunnet sin første anke på Jersey, og de vinner sannsynligvis denne også, skriver han i en e-post til Aftenposten.

Ulike gribbefond har samlede krav mot Kongo på rundt 400 millioner dollar, ifølge FN.

Norge kjøper og sletter

Norge og andre rike land har kjøpt opp gjeldsposter for å hindre at gribbefondene får kloen i dem.

– Støtte til oppkjøp av fattige lands gjeld til private kreditorer til betydelig rabatt og påfølgende sletting av gjelden, er viktige virkemidler Norge bidrar til, skrev Utenriksdepartementet i høst. 

Berget Liberia

For drøyt ett år siden bidro Norge til å kjøpe opp og slette Liberias gjeld til gribbefond.

– Gjennom disse gribbefondene har sårt tiltrengt gjeldslette havnet på noen rikes bankkonti i stedet. Det har vi satt en endelig stopper for i Liberia nå, sa daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). 

Elendig system

I tillegg har Norge kjøpt og slettet såkalt kommersiell gjeld i blant annet Nicaragua, Guinea, Kamerun, Mosambik og Honduras.

– Dette viser at vi har et elendig økonomisk system og et altfor dårlig lovverk internasjonalt. Når vi må bruke masse penger på å kjøpe slik gjeld, truer det effekten av gjeldssletten vi gir med den andre hånden, sier Ekholt i Slett ulandsgjelda.


Les artikkelen på Aftenpostens nettsider.
Les en lengre versjon som ble publisert i Aftenpostens papirutgave.
Les mer om gribbefond.



Les også: