Oljefondets etiske frisone

Oljefondets etiske frisone

- Oljefondet bør kunne påvirke hva fondets låntagere bruker pengene til, skriver førsteamanuensis Kristian Alm ved Handelshøyskolen BI i Dagens Næringsliv. 

Finansdepartementet gir inntrykk av at etikken i oljefondet omfatter hele porteføljen, men obligasjonsdelen er unndratt sentrale etiske forpliktelser. Norges Bank arbeider ikke med å kontrollere eller endre på hva stater og selskaper som utsteder obligasjoner, bruker lånet til. Banken har ikke strategier for å påvirke hverken stater eller selskaper til å bruke lånet i tråd med fondets etiske retningslinjer.

Risikoen for misbruk av lånet til virksomhet som strider mot de etiske retningslinjene, er stor. Stater og selskaper kan utstede obligasjoner vel vitende om at långiver ikke vil kontrollere om låntager bruker pengene i tråd med långiverens etiske retningslinjer.

80 prosent av gjelden til samtlige utviklingsland besto av lån fra private långivere som banker og investorer som oljefondet i 2008, ifølge en rapport av Øygunn Brynhildsen i organisasjonen Slett U-landsgjelda i 2009. Det var følgelig stor risiko for at långivere som oljefondet hadde et medansvar for at utviklingsland ble sittende bom fast i en gjeldsfelle
som ikke var bærekraftig.

Fondet medvirket høyst sannsynlig til at u-land førte en økonomisk politikk der statens finanser og tjenestetilbud ble ytterligere fortært av tilbakebetalingen av renter og avdrag på hovedstolen. Særlig stor var risikoen i de tilfeller hvor u-land utstedte obligasjoner for å innfri sine betalingsforpliktelser på tidligere akkumulert gjeld.

Norge har valgt å kun ekskludere stater fra obligasjonsporteføljen hvis det skjer på grunn av bred internasjonale enighet om sanksjoner.

Når Norge ikke utøver aktivt eierskap knyttet til obligasjoner, fører det til at rimelige etiske forpliktelser må vike. Regjeringen ignorerer at fondets store obligasjonsportefølje gir oss et medansvar for grove menneskerettighetsbrudd.

Kanskje finnes det en åpning for å gjøre noemed det. Det finnes enda ingen internasjonale regler som gir långiveren rett til å formulere bestemte krav til hvordan lånet skal brukes av låntager. Men et fond med så mye finansiell og politisk makt, må ikke akseptere status quo i det globale obligasjonsmarkedet.

Man burde kunne ta initiativ til å skape muligheter for at en investor får rett til å kreve at lån blir brukt i henhold til etiske og sosiale regler. En slik strategi bør stå sentralt i diskusjonen om fondets etikk.

Last ned SLUG-rapporten som omtales i artikkelen: Borrow My Pension.