Pakistans nasjonalforsamling ønsker gjeldsrevisjon

Fredag 13. juli ble en gledens dag for mange i Pakistan da det herskende partiet Pakistans Peoples Party (PPP) og opposisjonspartiet PML-N ble enige om at det var et behov for å revidere den offentlige gjelden i Pakistan.

I flere tiår har politiske rivaler gitt hverandre skylden for Pakistans store gjeldsbyrde, men uten å komme til enighet om hva som burde gjøres med gjelda. Det kom derfor svært overraskende for mange at både regjeringen og opposisjonen i nasjonalforsamlingen stod sammen om at det skal settes ned en komité for å undersøke hvem som gjorde hva i løpet av de siste 27 årene.

- Dette er en god begynnelse, og vi håper at dette vil være starten på en gjeldsrevisjonskommisjon, sier Abdul Khaliq i Campaign for Abolition of Third World Debt (CADTM)-Pakistan.

Siden 1985 har Pakistan bygget opp en gjeldsbyrde som nå har nådd svimlende 126 milliarder dollar, hvorav 60 milliarder antas å være ekstern gjeld. Gjelden sies å ha bygget seg opp gjennom mange år med udemokratiske regimer som har holdt på makten med vestlig støtte. Store deler av denne støtten har kommet som lån som gjorde lite for vanlige folk. I de senere årene har Pakistan måtte bruke nesten halvparten av offentlige inntekter på gjeldsbetjening, og tre ganger så mye har gått til gjeldsbetjening som til helse.

I august 2010 stod Pakistan overfor den verste naturkatastrofen i landets historie og det var nesten umulig for gjeldstyngede og kriserammede Pakistan å tilfredsstille de millioner av kriserammedes grunnleggende behov. FN anslo at 1600 mennesker ble drept og at så mye som 16,8 millioner mennesker er berørt av flomkatastrofen. I etterkant av katastrofen lanserte CADTM en kampanje hvor de krevde gjeldsslette og gjeldsrevisjon. I 2011 vedtok det pakistanske senatet en resolusjon for gjeldsmoratorium og gjeldsslette.

I 2011 satte SLUG i gang en kampanje i Norge for å gi Pakistan et gjeldsmoratorium slik at landet kunne kanalisere alle midler til befolkningen og til å bygge opp igjen landet. Norge er selv en kreditor til Pakistan, og da vi overleverte over 3000 underskrifter for gjeldsfrys for Pakistan til Erik Solheim var tilbakemeldingene positive og optimistiske. Vi fikk løfter om at Norge skulle løfte fram dette spørsmålet i Parisklubben. Over 20 organisasjoner stilte seg bak kravene.

Dessverre var det ikke stemning for å hjelpe Pakistan med gjeldsmoratorium i det internasjonale miljøet. Den viktigste grunnen til dette var at Pakistan selv ikke ba om det, og visstnok heller ikke ønsket det. Pakistans befolkning ble nok en gang skadelidende for dårlig styresett og storpolitisk spill.

Nå ser det derimot ut til at myndighetene tar saken i egne hender, for å undersøke hvilke regjeringer som har vært ansvarlige for å ta opp ulike lån gjennom årene. Om dette vil føre til at myndighetene ber det internasjonale samfunnet om gjeldsslette for lån som aldri har vært gitt gjenstår og se.

Les mer om gjeldsrevisjon her.


Bilde: Det pakistanske flagg, av Royalty-Free/Corbis



Les også: