Peter Grossman - en gribbe eller en farlig investor?

I aviser verden over henges lederne av gribbefond ut som ondskapsfulle åtseletere som utnytter svake og fattige land for å tjene fete summer. Men i følge leder av Peter Grossman investeringsfondet, FG Hemisphere, er medias fremstilling misledende, skuffende og i noen tilfeller direkte feil.

I forbindelse med medieblesten rundt Kongo-caset (les side 10) skrev Grossman en lang pressemelding for å få klarhet i hva saken dreier seg om [1]. Som i alle politiske prosesser, er det viktig å forstå argumentene på begge sider for å skape endring og for å skjerpe egen retorikk og argumentasjon. Fordi vi mener det er viktig å ”kjenne sine fiender” har vi valgt å gi Grossman litt plass i dette Gjeldsbrevet.

Grossman mener nemlig at de investeringene fondet hans foretar seg ikke er skadelige for de fattige. I forbindelse med Kongo-saken uttalte Grossman at søksmålet faktisk er”høyst gunstig for Kongo og for det kongolesiske folket”.Argumentet er at å investere i frafalt gjeld:

  • Øker forutsigbarhet.Investorer i høyrisikomiljø som Kongo ønsker å gjøre investeringer hvis de vet at det finnes markeder for deres kontraktsmessige krav, selv når den politiske situasjonen blir ustabil. Å minimere risiko gjør det lettere å tiltrekke investorer.
  • Øker åpenhet rundt finansaktiviteter.Å gå i sømmene til regjeringens transaksjoner og kreve offentliggjøring av avtaler slik mange gribbefond gjør, har bidratt til økt åpenhet rundt hvordan landet forvalter naturressursene sine. De som tjener på dette er det kongolesiske folket, ettersom økt åpenhet gjør det lettere å sikre at naturressursene i landet blir forvaltet godt.

Grossman fremstiller altså sin virksomhet som noe som er gunstig for utvikling, ikke noe han gjør for å tjene penger. I pressemeldingen går han også løs på følgende myter:

Myte 1: Analogien til en gribbe er passende

I følge Grossman kjøpte ikke fondet hans Kongos gjeld fordi Kongo er fattig og gjelda skulle slettes. Altså gikk ikke FG Hemisphere for et ”lett bytte”. FG Hemisphere kjøpte opp gjelda fordi selskapet Energoinvest, den opprinnelige eieren av gjeldsbrevet, trengte likviditet. Da borgerkrigen i landet brøt ut risikerte de å gå konkurs.

- Det er riktig at FG Hemisphere fikk rabatt på gjelda, men det må man vel forvente ettersom den ikke hadde blitt betalt ned på nesten ti år? Deretter har det tatt over ti år å forsøke å løse gjeldstvisten, noe som har kostet FG Hemisphere over $ 400 000 i juridiske kostnader, sier Grossman.

Myte 2: Gjelda går på bekostning av investeringer i helse og utdanning

Grossman understreker at de to utgiftene ikke har noe med hverandre å gjøre. Kongo er, som alle land i verden, beskyttet av såkalt ”sovereign immunity”. Dette vil si at man bare kan kreve penger fra Kongo som er ment å gå til kommersielle eller foretningsformål, ikke fra budsjetter for utvikling, bistand eller fattigdomsbekjempelse.

Myte 3: "Gribbefond" blir ikke med på gjeldssletteinitiativ for fattige land

FG Hemisphere har aldri bedt om å få gjelda tilbakebetalt i sin helhet, men når man går til retten saksøker man selvfølgelig for hele beløpet. Grossman har tidligere blitt enig med kongolesiske myndigheter om å få 66 % av gjelda tilbakebetalt. Da myndighetene ombestemte seg så ikke Grossman noe annet alternativ enn å gå til retten.

Myte 4: FG Hemisphere tok saken til Jersey på grunn av gribbefondslovgivning i England

Nei, sier Grossman. I følge ham startet rettsaken i Jersey et helt år før lovgivningen mot ”gribbefond” kom på plass i England. Han påpeker at det likevel ikke er ulovlig å søke om å få en kontraktforpliktelse tilbakebetalt.

Grossmans argumenter fremstiller gribbefondsaktivitet som et slags vinn-vinn prosjekt, der alle parter har noe å tjene. Det er i hvert fall sikkert at investoren selv har noe å tjene: For et lån FG Hemisphere hadde kjøpt for $3.3 millioner, krevde de inn mange ganger summen. Penger frigjort fra gjeldsslette som skulle blitt i landet kanaliseres over til banker i rike land. Det er vanskelig å se hva utviklingsland har å tjene på dette.


[1]FG Hemisphere Associates responds to inaccurate and misleading media reports: www.fghem.com

Les artikkelen i Gjeldsbrevet # 2 2012.



Les også: