Skuffende rapport om gjeldsdomstol i Haag

I sommer lanserte Nederlands regjering sammen med Den permanente voldgiftsdomstolen (PCA) i Haag en rapport om muligheten for å sette opp en slags global gjeldsslettemekanisme. Konklusjonen i rapporten er negativ, selv om den ikke utelukker ideen. Sivilsamfunnsorganisasjoner mener prosessen har vært mangelfull og at resultatet er skuffende. 

I fjor etterspurte den nederlandske regjeringen en ekspertgruppe som kunne vurdere behovet for en voldgift for behandling av gjeldstvister, og som også kunne undersøke hvorvidt man kan bruke PCA som en arena for voldgift. Ekspertgruppen ble ledet av tidligere sjef for økonomisk politikk og gjeldsavdelingen i Verdensbanken, Carlos Braga. Med seg i gruppa hadde Braga juridiske eksperter, en rekke profesjonelle som involverer seg i gjeldsrestruktureringsmekanismer, representanter fra den nederlandske regjeringen og ansatte i PCA. Ifølge Braga representerer rapporten konsensus i gruppa. Ekspertgruppen møttes i mai i fjor, og den 17. juli i år ble rapporten lansert. Hovedtemaene for gruppa var: dagens mekanismers tilstrekkelighet, om det finnes en potensiell rolle for en voldgift, og nye institusjoner.

I rapporten argumenteres det for at man må utvikle gode juridiske prinsipper og lovgiving for gjeldshåndtering før man kan sette opp en gjeldsdomstol. Og for å få på plass konsensus for slik lovgiving, trenger man politisk konsensus for å overføre juridisk autoritet til en slik ny mekanisme. Rapporten konkluderer deretter med at det ikke er behov for reform i internasjonale gjeldsforhandlingsmekanismer. Rapporten fremstiller dagens situasjon som tilstrekkelig, med Parisklubben og Gjeldssletteinitiativet for fattige gjeldstyngede land (HIPC). I rapporten understrekes det også at det å sette opp en gjeldsdomstol ikke vil være en enkel affære.

Den permanente voldgiftsdomstolen (PCA) i Haag ble etablert i 1899 og er et mellomstatlig organ som arbeider med å løse konflikter mellom stater og mellom stater og private aktører gjennom voldgift. PCA kan bare tre inn på etterspørsel fra en stat. I denne rapporten spilte PCA en rådgivende rolle.

Mangelfull prosess og skuffende resultat

Mange sivilsamfunnsorganisasjoner som lenge har jobbet for en ny global gjeldsslettemekanisme, inkludert SLUG, ble skuffet over konklusjonen i rapporten. Kritikken gikk på flere punkt.

For det første mener vi prosessen er mangelfull. Studien manglet input fra utviklingsland og fra sivilsamfunn. Anbefalinger fra sivilsamfunn ble rett og slett ignorert. Forklaringen den nederlandske regjeringen ga på dette var at sivilsamfunn ikke har god nok teknisk kunnskap til å bidra til prosessen. De ga ingen forklaring på hvorfor utviklingsland (som som regel også er låntakerland) ikke ble involvert.

Det er også hårreisende for gjeldsnettverket at rapporten antar at eksisterende (kreditordrevne) rammeverk for gjeldsforhandling som Parisklubben og gjeldssletteinitiativet for fattige gjeldstyngede land (HIPC) er tilstrekkelige. Det er bare mulig å legge til grunn en slik antakelse om man overser standpunktene til debitorlandene, altså de landene som vil ønske å få gjelda si reforhandlet. I tillegg er det slik at HIPC nå er i sin sluttfase og det ikke finnes noe rammeverk som kan erstatte det (se Varsellampene blinker).

Samtidig er utfallet er skuffende og det er ikke tydelig hva de neste stegene blir. For mange sivilsamfunnsorganisasjoner reflekterer dette møtet en tapt mulighet. Samtidig er det viktig å huske på at selv om styringsgruppa ser mange hinder for å få til en ny mekanisme, vektlegger de også at de ikke utelukker muligheten. Hvis politisk vilje og støtte for en slik prosess vokser fram, bør man arbeide for en ny mekanisme.

Videre har man gått glipp av en mulighet til å utforske hvilke prinsipp en slik rettferdig og gjennomsiktig domstol burde inneholde, ved å ta utgangspunkt i om det er lett å få til en mekanisme, eller ikke. Sivilsamfunnsgrupper har lenge arbeidet med å definere dette. Blant det vi mener er viktig er domstolens uavhengiget og en grundig prosess.

Til sist har rollen en voldgift kan spille i å redusere risikotaking hos långivere og aggressive utlån blitt undervurdert i rapporten, og styringsgruppa synes å ha manglende innsyn i behovene til utviklingsland.

Norges regjering sa i 2009 at den vil arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld (Soria Moria II). Vi håper regjeringen ikke lar seg demotivere av denne skuffende rapporten, og fortsetter arbeidet for å sette i gang en mer inkluderende prosess.

Last ned rapporten her.

Foto: Permanent Court of Arbitration



Les også: