SLUGs innspill til IMFs politikk i lavinntektsland

I forbindelse med Det internasjonale valutafondets (IMF) åpne høring på dets gjelds- og utlånspolitikk i lavinntektsland, var SLUG med på å sende inn to brev med kommentarer. Det første tar for seg behovet for reform av IMFs rammeverk for gjeldsbærekraft og det andre tar for seg behovet for mer fokus på vekst og fattigdom i IMFs utlånsprogram for lavinntektsland. 

IMF er en viktig global utlåner og kan bidra til å gjøre sårt trengte ressurser tilgjengelige for lavinntektsland. Det er derfor positivt at IMF åpner for kommentarer på deres nåværende praksis. SLUG, sammen med en rekke andre organisasjoner, sendte inn to brev for å kommentere IMFs praksis. 

Brev 1: Svake bærekraftsanalyser

IMF og Verdensbankens felles rammeverk for å analysere gjeldsbærekraft (Debt Sustainability Framework, DSF) ble implementert i 2005 for å sikre at land som fikk gjeldsslette gjennom gjeldssletteinitiativene for fattige gjeldstyngede land (HIPC og MDRI) ikke ville havne i nye gjeldskriser. Rammeverket skulle brukes av kreditorer for å avgjøre om land skulle få bistand eller lån, avhengig av hvor mye gjeld landet hadde fra før, sammenlignet med forventet inntekt og vekst ("kapasitet"). Land som ikke hadde bærekraftige gjeldsbyrder ble merket med "rødt lys": altså ble det ansett som risikabelt å gi dem mer lån.

Å sikre seg at låntakerland vil være i stand til å betale tilbake lån de tar på seg, er et viktig prinsipp enhver ansvarlig utlåner bør følge. Dette er også nedfelt i Unctads Prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak (les mer her). Dessverre har ikke analysene vært gode nok, og nå melder IMF at 1/4 av alle HIPC-land er i fare for å havne i nye gjeldskriser (les Varsellampene blinker). Det er derfor bra at IMF gjorde noen endringer i rammeverket tidligere i år, som blant annet innebar en nedjustering av grensen for hva som anses som bærekraftig gjeld, slik at det skal bli lettere å forutse gjeldskriser. Det er imidlertid fortsatt alvorlige mangler ved rammeverket (Fortsatt svake analyser av gjeldsbærekraft).

Til tross for noen forbedringer, viser IMFs egne tall at rammeverket konsekvent undervurderer risikoen for at land havner i gjeldsuføre. I tillegg er det er heller ikke slik at IMF følger trafikkreglene de selv har laget: Omtrent halvparten av alle nye utlån til HIPC-land i 2008 og 2009 gikk til land som var merket med "rødt lys", altså land med gjeldsbyrder som ikke er bærekraftige.

SLUGs anbefalinger:

  • Mer forsiktighet i DSF for å sikre mer nøyaktige bærekraftsestimat.
  • IMF må følge sitt eget rammeverk for å hindre utlån til land med store gjeldsbyrder.
  • DSF bør ikke kun se på et lands betalingsevne når et lands gjeldsbærekraft skal bedømmes. Analysen bør også ta for seg hvilke konsekvenser en økt gjeldsbyrde vil få for landets mulighet til å investere i egen utvikling og innbyggernes grunnleggende rettigheter som utdanning og helse.
  • Målbare indikatorer for å overvåke andre typer gjeld enn offentlig utenlandsgjeld, som ekstern privat gjeld og innenlandsgjeld.
  • IMF og Verdensbanken bør gjennomføre fullstendige bærekraftsanalyser årlig.
  • IMF bør gi utlån i tråd med Prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak.

Les innspillet om gjeldsbærekraft i sin helhet. Innspillet fikk støtte fra norske Forum for Utvikling og Miljø, Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet, Fokus, belgiske 11.11.11 og amerikanske Jubilee USA, i tillegg til SLUG.

Brev 2: IMFs utlån må tillate mer fokus på vekst og fattigdomsbekjempelse

Dette innspillet bygger på en rapport som ble lansert tidligere i vår, hvor det kommer fram at det er lite som tyder på at IMF har fått et økt fokus på fattigdomsreduksjon sammenlignet med tidligere. Rapporten, som er skrevet av den uavhengige tenketanken Development Finance International, kommer derfor med en rekke anbefalinger på hva IMF kan gjøre for å bøte på dette.

De konkrete anbefalingene til IMF er:

  • Å bedre dokumentere hvordan IMF-program i lavinntektsland bidrar til raskere fattigdomsreduksjon og økt vekst i sine årlige gjennomganger.
  • Koordinere og kommunisere bedre med andre multilaterale aktører, som Verdensbanken og FN-organer.
  • Samarbeide med lavinntektsland og donorer om å legge mer vekt på å øke lavinntektslandenes nasjonale inntekter. Her vektlegges særlig inntekter gjennom skatt og økonomisk diversifisering.
  • Fremme en mer åpen debatt om planlagt pengebruk, og vise at det bruksnivået de foreslår vil sikre tilstrekkelig med midler til sosial sektor.
  • Øke minimumsforbruket på fattigdomsbekjempelse, altså de såkalte "poverty reduction spending floors".

Les innspillet om utlån til lavinntektsland i sin helhet. Innspillet fikk støtte fra norske Redd Barna, Forum for Utvikling og Miljø, Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet, Fokus, britiske Save the Children UK, i tillegg til SLUG.

Les om IMFs konsultasjon på deres egne hjemmesider.



Les også: