FN baner vei for ny gjeldsslettemekanisme

Utviklingsminister Heikki Holmås annonserte i fjor at Norge skal finansiere arbeidet for en ny gjeldsslettemekanisme i FN. Som følge av finanskrisa har flere land blitt mer sårbare for gjeldskriser og det er et behov for en uavhengig mekanisme for krisehåndtering. Prosjektet i FN er et viktig steg mot mer forutsigbare og rettferdige måter å slette gjeld på. 

I februar i år møttes akademikere, politikere, bankansatte, FN-ansatte og sivilsamfunnsrepresentanter for å diskutere muligheter og utfordringer knyttet til en ny global gjeldsslettemekanisme. Møtet var arrangert av FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) som leder det norskfinansierte prosjektet for en ny gjeldsslettemekansime.

Dagens håndtering av gjeldstvister er for dårlig. Langvarige prosesser, dårlig koordinering mellom utlånere og et manglende forum for forhandlinger skaper store utfordringer
for gjeldstyngede land i dag. Gjeldsslette gis som regel for sent fordi hver enkelt långiver har et insentiv til å vente lengst mulig med å godta en avtale. Jo flere som nedskriver gjelden, desto større sannsynlighet for at de resterende långiverne får betalt brorparten av sine beløp. Problemet for kreditorene selv er at hvis alle tenker slik og ingen nedskriver gjeld, står alle i fare for å tape tid og penger. Dermed kan (opplyste) kreditorer som innser svakheten i dagens system også være for en slik mekanisme.

Ettersom det ikke finnes et globalt forum for å takle gjeldsproblemer i dag blir avgjørelser tatt på lokalt nivå i forskjellige institusjonelle fora. Dette skjer på bekostning av global samstemthet.

Hvordan bør en global mekanisme se ut?

Det er uenighet om hva som er den beste måten å håndtere gjeldskriser på. På FN-møtet i februar ble deltakerne likevel enige om noen viktige elementer som må tas høyde for i arbeidet med en ny mekanisme:

  • Mulighet for betalingspause mens gjeldstvister løses kan bidra til å løse problemene som oppstår ved langdryge prosesser som vi nå ser i eurosonen.
  • En grense for hva bærekraftig gjeld er. SLUG mener en slik grense bør ta høyde for myndighetenes mulighet til å sikre grunnleggende menneskerettigheter.
  • Åpenhet innebærer tilgang på informasjon om lands gjeldssituasjoner, noe som er avgjørende for å kunne forutse gjeldskriser.
  • Altomfattende, betyr at alle typer lån blir forhandlet om på en gang. Dette vil gjøre det vanskeligere for enkelte långivere å holde seg utenfor prosessen.
  • Legitimitet er fortsatt et vanskelig konsept fordi begrepet om illegitim gjeld er vagt og mangler en anerkjent definisjon samt en juridisk forankring.
  • Uavhengighet i vurderingen av gjeldsbærekraft og avgjørelser om gjeldsslette kan sikre en rask og rettferdig håndtering av gjelden.

Ulike tilnærminger

Et dilemma er hvorvidt man bør arbeide for opprettelsen av midlertidige forhandlingspanel, bruke eksisterende domstoler eller opprette noe helt nytt. Ettersom det ikke finnes formell lovgivning på dette feltet ennå, argumenterer ulike aktører i internasjonale gjeldsfora for at det er nødvendig å fremme uformelle tilnærminger til gjeldsproblemer som er mer rettferdige og effektive enn de vi ser i dag. Spørsmålet blir da hvordan uformelle regler skal oppfattes og tolkes. For at dette skal fungere må långiverne være med på de uformelle reglene fra begynnelsen av. 

Gjeldsslette får internasjonal oppmerksomhet

I tillegg til det norskfinansierte prosjektet som nå er påbegynt i FN har flere institusjoner anerkjent behovet for nye måter å slette gjeld på. På Verdensbanken og IMFs årsmøter i fjor arrangerte SLUG og andre NGOer et møte om ny gjeldsslettemekanisme. I etterkant har Russland satt gjeldshåndtering på årets G20-agenda og FNs generalforsamling har diskutert gjeldsslettemekanisme for første gang. På den europeiske nettverksorganisasjonen Eurodads årskonferanse i Praha i juni vil nye gjeldsslettemekanismer også være et sentralt tema. Selv om IMF har sitt hovedfokus på Europas gjeldskrise er det heldigvis andre aktører som retter oppmerksomheten mot krisene som finner sted i skyggen av Europa.


Teksten stod på trykk i Gjeldsbrevet 1, 2013.

Foto: UN Photo, Rick Bajornas



Les også: