FN tar nye grep men IMF holder tilbake

FN har utviklet prinsipper for ansvarlige lån og arbeider for en gjeldsslettemekanisme og kan derfor få en viktig rolle for mer rettferdige lån og gjeldsslette i fremtiden. FNs arbeid ønskes velkommen av NGOer fordi FN ikke selv er en utlåner, og kan derfor spille en mer nøytral rolle i gjeldstvister en for eksempel IMF. Men i realiteten er det fortsatt IMF som har størst makt over gjelssletteprosesser, og på årsmøtene 2013 gjorde de tydelig at de ikke ser et behov for en ny gjeldsslettemekanisme. 

ChristineLagardeIMFManagingDirector.PhotoSimoneD.McCourtieWorldBank-size470x1200quality75

I april 2012 lanserte FN-konferansen for handel og utvikling (UNCTAD) prinsipper for ansvarlig lån og låneopptak både for långivere og låntakere. Prinsippene er utarbeidet av en ekspertgruppe med deltakere fra sivilsamfunn, privat sektor og akademikere, som også var i dialog med internasjonale organisasjoner og en rekke land. Prinsippene er basert på ”best practise”, altså en samling av de beste av prinsippene som allerede anvendes, og er derfor realistiske å gjennomføre. Arbeidet med prinsippene ble finansiert av Norge.

Dette er første gang en internasjonal organisasjon har utarbeidet prinsipper for ansvarlige lån og låneopptak. Det er til sammen 7 for långivere og 8 for låntakere – som tar sikte på å sikre;

  • at lånet tas av en person som er ansvarlig for å beskytte borgernes interesse
  • at låntakeren får nok informasjon om lånet fra långiveren
  • at långiveren gjører en realistisk vurdering av låntakerens mulighet for tilbakebetaling
  • at långiveren undersøker lånets miljømessige, sosiale, kulturelle og sivile effekter når lånet finansierer et prosjekt
  • at låntageren offentliggjører lånekontrakten
  • at långivere er forpliktet til å samarbeide for å oppnå konsensus om gjeldsrestrukturering hvis låntageren ikke klarer tilbakebetaling, og at dette må skje raskt og ryddig

SLUG mener at prinsippene er et svært viktig steg mot ansvarlig långivning, men at innholdet må defineres tydeligere for å sikre ansvarlige utlån. For eksempel må prinsippene gi klarhet i hva som er et økonomisk bærekraftig lån, og sikre at stater må kunne finansiere grunnleggende menneskerettigheter som helse og utdanning før tilbakebetaling av lån. SLUG mener og at lånene ikke må være knyttet til skadelige vilkår som for eksempel offentlige anskaffelser, og at det må tydeliggjøres at parlament skal godkjenne lån.

Derfor gleder det SLUG at UNCTAD har fått finansiering av den norske regjeringen for å utarbeide retningslinjer for implementering av prinsippene, og for å utarbeide et forslag til en ny gjeldslettemekanisme. UNCTAD skal også gi konkrete forslag til hvordan gjeldsslettemekanismen skal gjennomføres, og arbeide for en internasjonal konsensus omkring dette.

Hittil har 13 land sluttet seg til prinsippene. Dette innebærer ikke at de må følge dem, det er bare en offisiell støtte til prinsippene. Prinsippene er enn så lenge såkalt ”soft law”, men hvis flere slutter seg til dem og begynner å implementere dem er forhåpningen at de etter hvert kan bli ”hard law”, som må følges av landene som har sluttet seg til dem. Men for at prinsippene virkelig skal få tenner er det avgjørende at de følges av en uavhengig og åpen gjeldsslettemekanisme.

For å få flere land å slutte seg til prinsippene, og anvende dem slik Norge gjorde i sin gjeldsrevisjon, holdt SLUG et seminar på FNs høynivåmøte i New York i september sammen med Utenriksdepartementet og UNCTAD om prinsippene og revisjonen. To uker senere holdt SLUG et lignende seminar på Verdensbankens og IMFs årsmøter i Washington sammen med The Intergovernmental Group of 24, som er en samarbeidsorganisasjon for 24 utviklingsland. På seminarene fikk både prinsippene og Norges gjeldsrevisjon mye positiv oppmerksomhet og tilbakemelding.

Under IMFs årsmøte i Washington holdt IMF også et eget seminar om temaet ”Sovereign Debt Resturcturing”. Der var alle deltakere i panelet enige om at det nåværende systemet for gjeldsslette ikke fungerer tilfredsstillende. I forkant av møtene hadde IMF-ansatte gitt ut en rapport kalt ”Soverign Debt Restructuring – Recent Developments and Implications for the Funds Legal and Policy Framework”, som blant annet konkluderer at tidligere gjeldsslette ofte vært ”too little-too late”, plaget av gribbefond, og på bakgrunn av dette foreslår de nye løsninger.

Derfor er det en skuffelse at IMF kun besluttet å styrke nåværende reguleringer og system på årsmøtene, blant annet gjennom så kalte ”collective action clauses”. Dette innebærer at kreditorer signerer klausuler i lånekontrakter som sier at de må underordne seg en felles gjeldsrestrukturering, som kan hjelpe i kampen mot gribbefond. Men slike klausuler hjelper ikke mot at det gis for lite gjeldsslette altfor sent, eller at land betaler på illegitim gjeld, og det fører heller ikke til mer ansvarlige lån. For at dette skal oppnås trengs det en uavhengig og åpen gjeldsslettemekanisme som tar hensyn til prinsipper for ansvarlige lån og et bærekraftig gjeldsnivå som sikrer at landet kan ivareta menneskerettighetene.

Utviklingen i FN og IMF viser at SLUG er nærmere å nå sitt mål om en uavhengig og åpen gjeldslettemekanisme som tar hensyn till prinsipper for ansvarlige utlån enn noensinne tidligere. Men vi ser også at det fortsatt kommer gjenstår mye arbeid for den internasjonale gjeldsbevegelsen før det blir oppnådd.


Bilde: Simone D. McCourtie World Bank



Les også: